London, baby!

Jeg er i London. Igjen!

De hadde meldt 12 grader. Jeg pakket ikke med vinterklær.

De løy, og jeg fryser!

Derfor kjøpte jeg ny lue i dag. På M&M-butikken:





Jeg har også prøvd en slags engelsk frokost:





London er en fin by! Med masse mennesker. Som skal motsatt vei av meg. Da må man stoppe på noen vannhull for å roe ned litt:





Takk for det gamle!

Location:St James's Square,London,Storbritannia

Likestillingsbullshit!

Man hører ofte om kravet om likestilling både her og der. Kvinner inn i diverse "mannsyrker" er bra, kvinner kvoterers inn i alle mulige styrer og stell, og snart vil vel kvinner kjøre bil også..... Vi vet jo alle hva det vil føre til:

Synes forresten reklamen i denne artikkelen var meget bra plassert.....

I alle fall.....

I dag hørte jeg en reklame for Vi Menn på radioen. I denne reklamen møter vi to menn. La oss kalle dem Knut(eller Kåre) og Olav. Knut har ikke sett Olav på det som gis uttrykk for å være en hel evighet, og blir selvsagt glad for å treffe ham igjen. De har kanskje vokst opp sammen, og tilbrakt mye tid sammen. Kanskje de har gått gjennom livets harde perioder vel vitende om at de alltid vil ha hverandre? Kanskje dette vennskapet er bygget på tillit og kjærlighet, og kanskje de har felt sine modige tårer på hverandres skuldre mer enn én gang!

Deretter har de kanskje glidd fra hverandre, uvisst av hvilken grunn. Kanskje de flyttet til hver sine steder, kanskje Olav har bodd mange år i utlandet, kanskje Kåre sin bitch av en kone ikke liker Olav og forbød Kåre å noensinne treffe ham igjen. Who knows?

Vel, nå er enten konen død eller i alle fall ute av bildet. Jeg tenker at hun sikkert møtte en ny type på lavkarbokurset eller noe sånt. Eller kanskje Olav tok henne med på bilferie til Saudi-Arabia, der hun var sjåføren og er nå blitt en lesbisk hore. Mulighetene er forsvinnende mange!

Når Olav og Kåre så treffes igjen, er det stor glede! Å, jøje MEG så glade de er for endelig å ha muligheten til å ta opp kontakten igjen. Den kontakten de nå i mange år så sårt har savnet.

Olav foreslår at Kåre og han selv skal ta en "skikkelig guttetur" til London, noe Kåre ser ut til å synes er en god idé.

Men det er da Olav tråkker i grøten og salaten på en og samme tid!

Han foreslår nemlig at de skal se noen musicals sammen når de kommer til London.

På dette tidspunktet er reklamen nesten slutt. Det eneste som gjenstår er at man får høre denne leppeblåsingslyden, før en mannsstemme sier: La menn være menn. Les Vi Menn.

Eller noe i den duren.

Her er det noen som må ta seg en bolle, tenker jeg.

Hvorfor er det ingen som skriker ut om dette i offentligheten? At menn som er menn ikke ser musicals?

Hadde det vært noen lignende om kvinner, hadde debatten gått i ukesvis. Dagbladet hadde hisset deg, VG hadde hisset seg, det hadde vært debatt på Stortinget der Stoltenberg måtte ha unnskyld seg på vegne av alle menn, og forsikret hele landet om at, joda, kvinner KAN like f.eks fotball og likevel være kvinner.

Likestilling, my ass.....

OMG!

Helt uten å egentlig lete etter feil i aviser, dukker de bare opp.

Elementære skrivefeil - i dag med fokus på verbbøying.

Første lille kuriositet: Denne damen blir tvinget. Det høres vondt ut. Når man legger noe i en tvinge, tenker jeg det medfører store smerter. Iallfall hvis "noe" er denne damen. Og så blir hun tvinget så hardt at hun må selge sprøyter? Underlig! Heia, Bergens tidende!








Neste sak er fra Dagbladet. En tragisk sak i utgangspunktet, men "ridde"?

Når det er sagt:

Det ordet hører jeg egentlig ganske ofte. Av elevene mine. På 2.trinn. På barneskolen. "Ridde" og "blidde".

Det hører på ingen måte hjemme i avisen.








Bergens tidende glimter igjen til med glimrende verbbøyingskunnskaper.

De latet som, faktisk. Sukk....

I dag later de som, i går lot de som. "Latet som" er det nok mange som bruker i muntlig språk, men igjen: Det hører ikke hjemme i en avis!







Kveldens siste er fra Dagbladet, og denne gangen har de laget seg et nytt uttrykk. Som ikke har en positiv konnotasjon for min del: Å danse på rosa skyer. Det høres svært farlig ut!!

Joda, jeg har hørt om å sveve på en rosa sky. Og jeg har hørt om å danse på roser. Å danse på en rosa sky derimot...... Never heard of it!







Det store spørsmålet er om det vits i å ta opp kampen? Språk skal være i stadig endring, og enkelte saker må man bare innse at man har tapt.

Kj-lyden, f.eks. Det er ikke noe poeng i å kjempe for å beholde den, for den forsvinner med den oppvoksende generasjonen. Man kan heller se litt ned på voksne mennsker som ikke klarer den :)

Men helt grunnleggende språkkompetanse som bøying av verb? Jeg tenker at det er en skam at journalister ikke kan det, og jeg lurer på hvorfor? Har man ikke fokus på språk i journalistutdanningen? Blir folk journalister fordi de synes det er kult å ha navnet sitt i avisen? Hvor blir det av idealistene?

Journalister bør være minst like opptatte av språk som jeg er, og de bør ta seg tid til å lese grundig gjennom det de skriver før det publiserers på nettet.

For der ute lurer nemlig slike som meg. Som tar bilder av feilene, og blogger om dem.

Julaften er alltid på en lørdag.

I dag var det konsert i Birkeland kirke. Den ser noenlunde slik ut:

Koret jeg dirigerer hadde sin årlige julekonsert der i dag, og det var helt stappfullt. For hvert år som går kommer det flere folk. Det må jo bety at de liker det de hører.

Korall er blitt veldig flinke. De synger bra, de har en enorm utstråling og formidlingsevne. Det er veldig kjekt. I dag gikk det også bra, og det er meget kjekt å synge for full kirke.

Jeg bidro selv med noen soloer, og er også fornøyd med egen innsats.

Årets gullkorn kom vel da jeg skulle snakke om "When you wish upon a star", og fortelle om den ekstreme julefølelsen jeg fikk da den kom på NRK på julaften. Greit nok hvis jeg bare hadde sagt det..... Men i mitt hode akkurat der og da, var det alltid lørdag når det var julaften. Og det sa jeg.

Jeg vil bare si at jeg vet at det ikke alltid er lørdag når det er julaften.

Takk.

Bildet er tatt av, og lånt fra, Lene Nordtveit Johannessen.

God morgen?

Jeg bråvåknet!





Jeg så på den største klokken.





Jeg satte meg opp i sengen, og tenkte at i dag er det dagen.




Jeg kjente på halsen.





Ok, litt hoven ennå.

Jeg sto opp. Tok på stillongs og matchende sokker.





Ble usikker på skrivemåten til stillongs. Bestemte meg for å drite i det. Hadde viktigere ting å gjøre!

Jeg slo av viften som går året rundt.





Jeg gikk inn i stuen. Hilste på den forlegne brune.



Jeg tok en skje halsremedie.





Jeg gikk inn på musikkrommet, og satte meg ned.





Funker stemmen i dag??

Kom på konsert i Fyllingsdalen kirke kl 17 eller 1930, så får du vite det også.

Nå: Frokost!

Location:Damsgårdstunnelen,Bergen,Norge

Men i alle dager??

I dag har jeg sett mange ting jeg ikke vil ha. Det gjør jeg egentlig hver dag, men i dag var det en ting som virkelig lyste mot meg.

Jeg synes i utgangspunktet at Crocs er det styggeste fottøyet i verden, og jeg tror de som skapte dem ler høyt av alle som faktisk bruker dem. Litt sånn som de som skapte one piece. Det er lov for den vanlige forbruker å være kritisk, skjønner du.

I dag var det altså følgende sak som ga meg et lite støkk:






Seriøst?

Crocs med fôr? Jeg tror de har gått for langt nå. Jeg tror kanskje menneskeheten våkner og innser at noen faktisk kødder med oss.

Litt lenger inni denne butikken, så jeg følgende makabre oppvisning:





En avlivet, lobotomert nissekone som noen har festet på en sopelime! God jul i stuen, liksom! Det kunne jo vært tatt RETT fra en Jo Nesbø-roman, dette her! (Når vi snakker om Nesbø, så hadde de faktisk en oppblåsbar snømann man kunne pynte med også..)

I verdens rikeste land - et land som kan lage skrekkoverskrifter fordi vi "mangler" litt smør - kan nok det meste selges. Pengene florerer, og produsentene produserer den ene stygge tingen etter den andre. Og vi konsumerer konsumest av alle!

Jeg tar meg i det av og til. Å sette ting i perspektiv. Jeg kan ofte klage og syte, men jeg er ganske flink å se det humoristiske i de norske "krisene" også. Vi har det SÅ godt i dette landet, og media bør ta seg en skikkelig stor bolle og hjelpe oss med å komme ned på jorden igjen.

Til slutt, en litt artig sak: Jeg gikk forbi Grieghallen på torsdag, og så denne plakaten. Selvsagt måtte jeg ta bilde, for hvem i ALLE dager sin fantastiske idé var det å plassere en ugle på skulderen til denne damen? En UGLE!!

Men jeg husker plakaten ;)

Sinnsykt syke sære sangere

Jeg er sanger, i sjel og sinn og hjerte og alt. Det er det kjekkeste jeg gjør. Sangere er ofte sære, og svært vare når det kommer til stemme og hals. Selvsagt.

Jeg er mann. Vi er også ganske skrøpelige når vi er syke, har jeg fått høre.

Slå sammen de to, og du har en rimelig tragisk kombinasjon: Syk, mannlig sanger.

Legg til at denne syke, mannlige sangeren hører til i kategorien tenor, og du har det mest tragikomiske individet i mange oktavers omkrets.

Jeg er nok en sånn. Spesielt når det nå nærmer seg konserter. Dette er forsåvidt en tradisjon for meg. Jeg VET at det nok er psykisk, men det skjer like forbanna hvert år. Før jeg skal synge på et utall julekonserter, begynner kroppen å svikte meg.

I år er intet unntak, bortsett fra at forkjølelsen har vart lenge. I mange uker har jeg vært en wanna be-tenor, og jeg liker det dårlig. Det som skjer er at jeg får en kvart ekstra i bunnen av registeret, og mister tilsvarende i toppen. I tillegg mister jeg den kontrollen over stemmen jeg pleier å ta for gitt, noe som igjen fører til at jeg går og "prøver" stemmen hele tiden. Kommer jeg opp nå? Hvor svakt kan jeg synge på DEN tonen i dag? Er falsetten på plass? Kan jeg belte en C i dag?

Jeg innser at det ikke hjelper, men jeg er nok såpass skadet i hodet at jeg ikke klarer å la det være. Eller, jeg har klart det i det siste. Jeg har forholdt meg helt rolig. Bare summet litt. Gjort oppvarmings- og avslapningsøvelser. Drukket kamillete. Spist uante mengder Vekk i morgen og Curamed (som jeg i mitt hode tror hjelper, og da gjør det det), inntatt et helt kull med Vitaminbjørner, fortært en hel families forbruk av clementiner.....

I dag våknet jeg i tillegg med feber og vondt i the hod, og måtte innse at jeg hadde tapt kampen om dagen.

I går gikk jeg heldigvis til innkjøp av diverse halsremedier, og har brukt store deler av dagen på å bli kjent med dem. Dokumentert virkning, sa de. Jeg velger å tro på det.

På søndag skal jeg synge på de to første konsertene. Jeg forventer å være frisk til den tid!

Kirkoman

På denne tiden av året blir jeg alltid litt kirkoman. Ikke fordi jeg på noen måte er noe som helst kristelig, men fordi jeg synger og dirigerer mye i disse vakre byggene. For de er vakre, kirkene. I klang. Innholdet har jeg fremdeles lite til overs for, men det får bli et annet innlegg.

I dag begynte oppkjøringen mot julekonsertene, og det er alltid kjekt. Det er kjekt å få dirigere Korall, og jeg gleder meg alltid til vår årlige julekonsert i Birkeland kirke. I dag var vi også i Birkeland kirke og sang. Siden jeg som sagt ikke føler meg hjemme i kirken, ender jeg selvsagt ofte opp på gudstjenester der det skal være både dåp og nattverd. Slik ble det også i dag, og etter å ha tilbrakt to og en halv time i kirken, fikk jeg endelig slippe ut. Dette er en del av promoteringen vår, og det var kjekt at det var så mange folk der og hørte på oss.  I mitt hode tenker jeg likevel at de kanskje kan la være å ha nattverd når de har dåp. Familier, og ikke minst de andre små barna,  har på ingen måte tålmodighet til å sitte stille så lenge. JEG har ikke tålmodighet til å sitte stille så lenge!

Vel, vel.

Neste gang vi skal synge, er mandag 12.desember i Sandviken kirke. Det starter kl 19, og vi skal synge sammen med to andre kor. Jeg tror det blir bra også :) Hvis du ikke har sjansen til å høre oss i Birkeland kirke, kan du veldig gjerne komme i Sandviken kirke.

Deretter er det den store konserten i Birkeland kirke. Torsdag 15.desember kl 20.

Det er alltid stas med denne "hjemmekonserten" vår. Det pleier å være stappfullt i kirken, og koret vil garantert gi deg julestemning. Jeg vil driste med til å si at vi har et meget julete program i år, med noen kjente, norske julesanger - og noen fra det store, kjente utland. Ja, for du har vel vært der?

I tillegg til dirigeringen skal jeg selv ut og synge i opptil flere kirker.

Håper å se noen kjente fjes i salen :)

Det var da merkelig....

Det begynte med at jeg diskuterte med noen, og uttrykket "å stå på pinne for" ble ytret. Egentlig et rimelig snodig uttrykk, og dermed var prokrastineringshjernen min i gang.

Så her er flere uttrykk jeg synes er underlige:

• "Tort og svie." Hva er tort?
• "Ugler i mosen." Det har jeg blogget om her.
• "Vill i nikkersen." Har aldri i mitt liv sett noen som er det.
• "Nå gir jeg meg ende over." Eh...hæ?
• "Jeg føler meg uglesett". Er det ubehagelig å bli sett av ugler? Er det de samme som er i mosen?
• "Juksemaker pipelort". Sammenheng?
• "Få fyken" og "få sparken". Ble man faktisk fysisk sparket før? Og så føk man......? Eller?
• "Fryd og gammen". Gammen?
• "Male fanden på veggen". Skulle man ikke det, kanskje......?
• "Jommen sa jeg smør". Passende i disse smørkrisetider, men forklaring....?
• "Kjør film". Opprinnelse?
• "Saga blott". 
• "Smitt og smule". Smitt?
• "Fru Blom". Hvem var denne fruen, egentlig?

Jeg synes forresten ordet "underlig" er for lite brukt blant den yngre garde. Gamle, litt penere bergensere bruker det ganske mye, og jeg vil slå et slag for at man tar det inn igjen i dagligtalen.

Forklaringer på uttrykkene (uten å bruke google) mottas med takk.