Pub til pub

Nå er jeg i London, og det er en by det er umulig å ikke bli glad i :)

I dag har vi vært på Westfield, europas største kjøpesenter, sammen med resten av London. Herre, så mange mennesker samlet på et sted! Tre etasjer med kaos!

London er genialt, med tanke på system! Stå til høyre, gå til venstre. I love it!

Pub-kulturen er også strålende! Nå sitter vi på puben rett ved siden av hotellet, og drikker øl. Dette er en en lokal pub, og vi er omringet av flere tannløse briter.





Hotellet var nyåpnet i august, og er strålende!" Alt" på rommet er digitalt, noe som selvsagt varmer mitt hjerte :)





I går så vi The woman in black. Scary greier, og veldig kjekt!







I morgen skal vi se Hobbiten på Imax. For bevegelsessyke meg blir det sikkert......interessant?

London, I love you!

Location:London Wall,City of London,United Kingdom

Bibelidioter

Etter forrige ukes skolemassakre i Connecticut, har det vært litt rart å være lærer. Jeg underviser barn i omtrent samme alder, og det gjør inntrykk på meg å tenke på at de amerikanske barna ikke var større enn mine egne elever.

Det har vært mange nyhetssaker om dette, og mange diskusjoner om psykisk helsevern og de amerikanske våpenlovene. Disse diskusjonene må taes, og jeg synes det spesielt er bra at diskusjonene om mental helse blant barn og unge er tatt opp.

Men....

I dag leste jeg om Westboro baptist church. Jeg har lest om dem før, og de er en ekstrem religiøs gruppe ledet av Fred Phelps. De følger primitiv baptistiske og kalvinistiske prinsipper, og mener at nesten alle tragedier i verden er koblet til homofili, og spesielt vårt samfunns økende toleranse og aksept for homofilie og bifile kvinner og menn. De mener at Gud hater homofile mer enn noen annen gruppe "syndere", og at homofili burde kriminaliseres og gis dødsstraff. De har også vist sin støtte til Breivik for å ha straffet Norge for å ha gjort det lovlig for homofile å gifte seg. De uttrykte stor fornøyelse etter terrorangrepet i London i 2005, og uttrykte ønske om at flere hadd dødd. Og de erklærte at Storbritannia var sodomittenes øy, med Tony Blair som Antikrist.

Med andre ord: Sunne og kloke mennesker, som påberober seg retten til å dømme folk med en annen legning enn dem, med bibelen i hånden!

Hva har dette med skytingen å gjøre?

Jo. Medlemmene i denne kirken driver med "picketing", en slags demonstrering i forbindelse med forskjellige arrangementer. De driver også med dette når noen begraves.

Nå har de altså bestemt seg for å "picket" i forbindelse med disse uskyldige barnas begravelser. De rettferdiggjør dette med at skytingen er Gud sin straff, fordi staten Connecticut har legalisert homofilt ekteskap.

Jeg er ikke kristen, men jeg tror ikke dette representerer så veldig mange kristnes meninger. Jeg håper ikke det. Hvem har gitt disse menneskene retten til å dømme? Står det ikke i bibelen at det kun er Gud som kan drive med sånt?

Og kan noen svare meg på dette: Er det sånn at - hvis det nå finnes en Gud - menneskene i Westboro baptist church er sikret en plass i himmelen? Vil himmelen være full av slike? Så lenge de har tatt Jesus inn i hjertet sitt, så kan de ture på som de vil? Sitter de med englevinger og glorie ved Perleporten?

For da vil jeg ikke ditt, uansett.

Westboro baptist church - shame on you!

Location:Sotraveien,Bergen,Norge

WTF?

En av de verste skolemassakrene i USA skjedde i Connecticut i forrige uke. En gutt på 20 år tok livet av 20 barn og 6 voksne, og seg selv.

Barna var 6 og 7 år gamle, og det gjør så vondt i hele meg. Jeg kan ikke fatte det, og det gjorde utrolig sterkt inntrykk på meg.

På Twitter i timene etterpå, ble jeg bare helt paff. Ungdommer som ville se Justin Bieber sin opptreden hos den amerikanske talk show-vertinnen Ellen Degeneres, går ut i all offentlighet med kommentarene du ser på bildet:

Hva i all verden er det som skjer med verden?

Disney er skadelig for alle barn

I Sverige har de valgt å klippe bort scener fra den tradisjonsrike tegnefilmen fra Disney som sendes på julaften. Argumentet er:

Det dreier seg om scene der en svart dukke besøker julenissen i hans verksted og en sekvens med en eldre mann med skjegg og grønn frakk som danser kosakkdans. Årsaken er at sekvensene spiller på stereotypiske oppfatninger av svarte og jøder.

I den forbindelse går jeg for en total sensur av Donald Duck og vennene hans, og her skal jeg forklarer hvorfor:

1. Unødvendig nakenhet:

Donald Duck og mange av de andre endene i Andeby går uten bukser. Dette er en seksualisering som jeg synes er krenkende. Dette kommer til å føre til mer nakenhet blant barn og unge, som igjen fører til flere seksualforbrytelser. Jeg reagerer også på at for eksempel Petter Smart er en av de få fjærkreene som faktisk går med bukser. Hvorfor får ikke han være naken? Er han mindre verdt fordi han er en gås? Dette er diskriminerende, og må boikottes.

2. Sosialt uakseptabel oppførsel

Dolly Duck fremstår i stor grad som en stor bitch. Hun er manipulerende, og utrolig overflatisk. Hun spiller sine to beilere - Donald og Anton - opp mot hverandre, og er en oppoturnistisk, følelseskald gulljeger. Hun bruker menn, er kun interessert i sladder og mote, og gjør bare ting som kan gjøre henne mer populær blant rikere ender.  I tillegg går også hun uten bukser.

3. Korte fengselsstraffer

Disney oppfordrer til lovbrudd, og viser at det å rane en pengebinge ikke får noen alvorlige konsekvenser. B-gjengen raner til stadighet bingen, men er sjelden i fengsel lenger enn til neste nummer av bladet. Skal våre barn vokse opp i den tro at fengselsstraffer kun varer fra tirsdag til tirsdag?

4. Ugrei oppheving av naturlover

Ingen av endene i Andeby kan fly. Hvorfor ikke? Skal generasjon etter generasjon vokse opp i den tro at fugler ikke kan fly? Og hvorfor har Mikke Mus en hund? Mus kan da ikke ha hunder!



Nei, skjerp dere, Disney! Dette går rett og slett ikke an!

Ting jeg driter i

Dagens ting jeg driter i, er følgende:

Trude Drevland har bedt en annen politiker være stille i et byrådsmøte.

Bergens tidende mener dette er en nyhetssak som fortjener førstesiden på nettavisen.

Jeg er uenig.

Helsefarlig

Angry Birds har blitt en formidabel suksess for Rovio Mobile, og er blitt lastet ned flere hundre millioner ganger. Sikkert grådig kjekke penger for dem. Nå leste jeg nettopp at det også skal lages film av disse småhissige fuglene.

Selv har jeg vært en periodeivrig spiller av spillet, og når det nærmer seg jul kommer Angry Birds med sin egen, lille adventskalender.

Et nytt brett åpner seg hver dag, akkurat som det gjorde på Jesus sin tid.

Det er selvsagt meget artig, men også til tider svært frustrerende (noe som sikkert er meningen fra rikingene i Rovio)!

Fuglene kvitrer og grisene grynter, og planker og snøballer fyker vegg i mellom. Enkel moro, som også krever en viss form for strategisk tenkning og fuglesprettertskyteskills.

Irriterende nok, er det ikke så veldig logisk hvor fuglene treffer, og heller ikke så logisk i hvilken retning ting som faller, faller.

I går var brettet bare irriterende, og vil du ikke tro at det samme skjedde i dag? Sånne brett som du merker at du blir aggressiv av kan da ikke være bra for julefreden? Poenget er jo ikke bare å få tre stjerner, men å få mest mulig poeng (iallfall å slå Siv og Svensson), og da må de jo lage brett som du ønsker å spille flere ganger.... Brettene de to siste dagene er slike brett som jeg aldri kommer til å prøve igjen når jeg først har klart dem. Jeg blir sint bare ved tanken :)

Men det ER gøy, altså!

Du burde prøve det!

Priviligert

Denne høsten har vært meget travel for denne (ganske) unge sangeren. Jeg har satt opp en musikalkonsert i Fana kulturhus, sammen med Heidi Lambach, som var en utrolig inspirerende opplevelse. Selv om det var veldig mye arbeid, var det så absolutt verdt det.

Music in the night, som konserten het, førte til flere oppdrag, og de siste ukene har vært svært hektiske. Og fantastiske!

Jeg er priviligert som kan drive med det jeg liker aller best: Sang og musikk.

Jeg trives også godt som lærer, og til alle de som spør meg om hvorfor jeg i alle dager driver med å være lærer, så er det derfor: Jeg synes det er kjekt, og så lenge jeg kan gjøre begge deler, ja så gjør jeg det :)

Men altså, det var dette med å være priviligert:

Jeg får synge med fantastiske mennesker, både andre solister og litt forskjellige kor. Jeg får synge FOR fantastiske mennesker - mennesker med ulike sosial bakgrunn og med ulik alder. Og det er fantastisk å kunne drive med det!

Så nå sier jeg bare TAKK til alle som hyrer meg, og som sier de er fornøyde med det jeg gjør.

Eg gir meg ikkje endå :)

Kjære Stoltenberg

Jeg synes vi lever i et fint land. Jeg har ikke mye å klage på, men det er en ting som jeg som etnisk norsk nordmann synes du bør ta tak i: Rettskriving.

Jeg kan snart ikke bevege meg utenfor min egen dør, av frykt for å møte på rettskrivingsfeil. I sted var jeg på butikken, og så et butikkskilt med påskriften: "Desverre i uorden. Repratør kommer på Mandag."

Jeg regner med at det ikke er meningen å få meg til å le. Dette er som om noen mobber kameraten min. Det synes ikke jeg er greit. Dette er mobbing av våre flere tusen lærere som daglig står på for å lære det norske folk å skrive. Det er mobbing av hele det etnisk norske folk, og du som statsminister må nå ta tak i dette problemet.

Å til stadighet måtte være tvunget til lese skilt som er skrevet på denne måten opplever jeg som ren sjikane, og i verdens rikeste land skal jeg slippe å måtte gjøre meg de erfaringene. Som landets øverste leder, bør du ikke bare ta deg av romfolket, men heller bruke energien din på å ta tak i dette landsomfattende problemet. Ja, for du er vel ikke for feig?

Det er helt klart at dette problemet har eskalert etter at muslimene kom til Norge. De går i rare klær,  kommer og tar jobbene våre, voldtar kvinnene våre og ødelegger språket vårt. Når til og med kongehuset heller velger å reise til India for å hente surrogatbarn til et HOMOFILT par enn å stille opp i media og adressere rettskrivingsproblematikken, sier det alt om hvor ille fatt det er med landet vårt. Har du noen gang tenkt på hvor enormt dette problemet kommer til å bli i fremtiden hvis vi skal hente indiske barn til homofile menn? Indiske barn kan jo ikke norsk, og jeg vil heller flytte enn å overlate språkopplæringen til de homofile!

På "Nytt på nytt" fredag 7.desember 2012, ble ordet "brannbomber" særskrevet. Særskriving vil si deling av flerleddede, faste uttrykk i enkeltord i skriftlig fremstilling på norsk. Å dele sammensatte ord i frittstående ord opplever jeg som mobbing og sjikane! Jeg ble dypt sjokkert, og har aldri følt meg så støtt før! Jeg er sikkert på at hele det etnisk norske folk følte det samme. Hva er det egentlig vi betaler lisens for? I tillegg synes jeg det er skremmende at statskanalen snakker om brannbomber på tv. Hva om noen av vi som ser på har opplevd dette på nært hold?

Poenget mitt er altså at det norske folk føler seg krenket, støtt, sjikanert og mobbet. Jens Stoltenberg, du må være ditt ansvar bevisst! Ta tak i problemet med en eneste gang, og ikke bare som et ledd i neste valgkamp.

Hvordan ville du likt å måtte gå inn i en butikk som reklamerer med "helt lamme lår"?

Victim, much?

Sitter akkurat nå og leser en "sterk sak fra hovedstaden" på Nettavisen. Den handler om to prostituerte som har hatt en vanskelig natt grunnet den sterke kulden som har feiet over Oslo. Natt til tirsdag 4.desember har det vært 12 blå grader, noe som selvsagt er for kaldt til å sove ute i.

Overskriften på saken er "Hånden min frøs fast i asfalten!". Jøss, tenker vi da. Det var da voldsomt! Og det er det, selv om håndfastfrysingen faktisk skjedde i fjor..... Dette kommer frem litt lenger nede i artikkelen. Er ikke denne overskriften litt "sløkket" når de henviser til noe som skjedde i fjor?

Vel, nok om akkurat det.

Det som provoserte meg enda mer, var utsagnet til en av disse prostituert - 26 år gamle Monica Jeanette Andersen. Hun sier som følger når det gjelden egen bruk av heroin:

Jeg blir provosert av offerrollen hun inntar i forhold til dette. Greit, jeg kan vanskelig sette meg inn i hvordan det er å være avhengig av sterke narkotiske stoffer. Greit, jeg har aldri bodd på gaten. Greit, jeg må ikke prostituere meg for å få penger til noe som helst.

Jeg synes likevel at å si at man trenger heroin for å bli kvitt smertene sine er for drøyt. Og å sammenligne dette med andre folks bruk av Paracet? Da kan jeg sammenligne behovet for heroin med mitt behov for sjokolade. Jeg blir ikke rusa på sjokolade, men trenger den for å bli kvitt smerter slik at jeg kan fungere normalt.

Jeg skjønner behovet for rettferdiggjøring. Virkelig! Jeg var nok sånn selv på den alderen. "Det er greit at jeg gjør sånn og sånn, på grunn av sånn og sånn." Men jeg kan samtidig si at man ikke kommer noen vei før man gjør om på akkurat den holdningen, og tar ansvar for egne valg. Da må man utenfor komfortsonen sin, og det kan være ubehagelig. Ubehag er derimot ikke skadelig. Skade er skadelig.

Og det er grådig lett å skylde på andre.

Julestemning?

I dag var det rett og slett 1.desember da jeg våknet. I grunnen var det 1.desember da jeg la meg også, men det er liksom ikke helt det samme.

I går hadde jeg flere sangoppdrag, og unnet meg selv en tur på by´n med gode venner etter utførte jobber.

Og i dag var det altså vinter og julemåned!

I tillegg var det snø, og her i huset er vi flere som liker akkurat det. Den brune hunden, som nå er 8 år og like energisk og blid, er kanskje den som liker snøen aller best av alle i hele verden. Nå har det seg sånn at han egentlig liker alt aller best av alle i hele verden  -  så også snøen.

Det første den lille brune gjorde da han kom ut var å stikke snuten så lang ned i snøen som den kunne komme. Det er blitt en liten tradisjon akkurat det å snutestikke snøen, og det mister ikke sin sjarme.



Jeg er selvsagt også glad i snøen. Da kan jeg jo gå med varme jakker og luer og skjerf!


Jeg har i dag gjort en hel del av ingenting. Jeg synes alle burde unne seg slike ingentingdager, for det er svært godt for sjelen. Ja, hvis du er innehaver av en slik en, da.

Men ingentingdagen var jeg nok ganske alene om, for resten av Bergen var visst på lysfest på Festplassen. Dette er en årlig greie, og avsluttes alltid med et stort fyrverkeri. Jeg kan se fyrverkeriet fra vinduet mitt, så jeg føler at jeg har vært deltagende likevel :)




Litt utpå ettermiddagen fikk jeg et akutt behov for å pynte til jul. Det vil si, jeg har allerede pyntet til jul for lenge siden, men selve juletreet (takk, IKEA) har fått ligge i sekken sin enn så lenge. Men 1.desember er tross alt nesten julaften, så jeg bestemte meg for å "flekke fram" treet. Som selvsagt er av plast. Jeg er tross alt meget opptatt av gjenbruk.....

Treet er altså kjøpt på IKEA, og det er resten av pynten også. I år hadde jeg lyst å ha julekuler i bare én farge, men jeg gikk for sølvkuler og rødkuler. Hadde mest lyst på blåkuler, men på blåkuleområdet hadde ikke IKEA gjort jobben sin godt nok. Juletreet heter forresten "Fejka". Slå den, du!





Så jeg pyntet med det jeg hadde. Julelysene er også fra IKEA (takk!), og er formet som snøfnugg. Egentlig utelys, men akkurat det bestemte jeg meg for å gi en god beng i.



Fejka-treet kom opp, og kulene ble plasserte på diverse grener. I bakgrunnen kan julebyen min sees, som slettes ikke er noe som helst harry. Den er faktisk så fin at jeg kunne tenke meg å bo i den. De som sier den er harry, er det selv!

I vinduet på kjøkkenet, har jeg hengt enda et juletre. Det lyser grønt. Noe voldsomt, faktisk. Men akkurat det får bare gå. Jeg liker det uansett.



Heia, julemåneden! Jeg liker deg mer og mer!

Location:Sotraveien,Bergen,Norge

Origami som grunnleggende ferdighet

I dag har vi hatt planleggingsdag, og den har stått i matematikkens tegn. Vi har snakket om regning som grunnleggende ferdighet, og hvordan vi skal klare å flette denne ferdigheten inn i alle fag i skolen - ikke bare i mattefaget.

Jeg er jo heldig å jobbe med engasjerte lærere, og i dag var det to av våre gode matematikkeksperter som øste sin kunnskap ut over oss.

Økten etter lunsj ble brukt til å bruke matematiske begreper til å lære å brette bokser av papir. Ikke en drømmeoppgave for en lektor med langt flere tommeltotter enn normalt er, men igjen: Jeg stoppes aldri av mangel på innsats. (Jfr. fotbruddet i juni). Jeg stoppes ofte av mangel på evner, men det er en annen sak.

Først laget vi en grunnboks:

Det gikk ganske greit.

Deretter fikk vi lov til å lage bokser av litt tykkere papir. Fargeblinde meg måtte ha hjelp til å finne papir som passet sammen, men jeg fikk lov til å brette en boks av et allerede eksisterende maleri:

De sa det skulle bli vakkert.

Vel, det gikk i grunnen ganske bra. Vi var ivrige og engasjerte (og noen av oss tok det hele som en konkurranse....), og skjønte sammenhengen mellom brettingen av regning som grunnleggende ferdighet.

Jeg gleder meg til vi skal gjøre det samme med digital kompetanse. Digital bretting, kanskje?

Heia Dagbladet!

Jeg leste nettopp følgende sak i Dagbladet:

Saken handler altså om noen barn som skulle se Madagaskar, men ble vist Paranormal Activity i stedet. Eller, de ble vist to minutter av P.A.

Stor ståhei, og mye hyling fulgte. Greit nok det.

Men så klinket altså kinoen til (i følge Dagbladets journalist) med følgende "belønning":

Ikke nok med at disse barna ble "skadet for livet", i følge artikkelen - de måtte i tillegg se filmen en gang til!

Hvor skal grensen gå?

Lektor Lund vs. uutdannete vandaler

I dag snødde det! Jeg så det på ruten da jeg våknet i morges.

Da jeg karret meg inn i stuen, og tittet ut av vinduet, så jeg det:

I løpet av natten hadde noen tatt knekken på speilet på førersiden på bilen min. Enten har noen kjørt på speilet, eller så har noen vandalisert det med viten og vilje. Eller, "viten" er vel å ta hardt i. Uansett hva som har skjedd, så er det iallfall ingen som har lagt igjen en lapp eller formidlet en beskjed til meg på noen som helst måte.

Og DET synes jeg er for dårlig!

Klart at uhell kan skje. Man kan komme borti med bilen sin, og det er helt kurant. Det som ikke er kurant er å la være å gi beskjed.

Hvis det er det som har skjedd da. Det sier i så fall mye om dette menneskets moral.

Hvis det er hærverk, så skal jeg selvsagt ikke klage over at de ikke har lagt igjen lapp :) Det kan jo være noen slasker av noen unger (med tilhørende dårlig oppdragelse) som har tatt seg den friheten å gi speilet mitt en real kless.

Ikke vet jeg, og det forandrer i grunnen ingenting. Speilet henger nå der og dingler, og bilen må til behandling.

Men jeg synes likevel det er elendig gjort. Virkelig.

Lektor Lund vs. skruen

Jeg hadde et lite uhell i juni, som førte til at jeg røk et leddbånd og brakk ankelen. Like greit å gjøre begge deler på en gang, i grunnen. Dette skjedd på personalfest, og jeg var edruelig.

Forklart inngående før, er det visst.

I dag var det tid for å fjerne the skrue fra the fot, og det var vel sannelig på tide. Jeg har hatt time på ortopedisk poliklinikk tidligere, men har forlatt området i protest mot opp til 2 timers venting.

Dette så det ut som om de hadde fått med seg i dag. Jeg er jo ganske vokal av meg, og jeg ga beskjed sist gang om at denne ventingen ikke var holdbar. Frisk og freidig :)

Denne gangen hadde jeg time kl 13.30, og jeg hadde ikke mer enn satt ræven ned i stolen på venterommet før jeg ble ropt opp. Denne gangen hadde jeg forberedet meg på venting, og hadde både julesangnoter og boken "Springfart ved fjorden" med meg. På iPad, selvsagt.

Jeg fikk altså ikke bruk for dette i det hele tatt, noe som utvilsomt var mer enn greit nok. Da jeg var innlagt med denne foten, tror jeg at jeg traff de travleste - og ergo sureste - sykepleierne på hele Haukeland. De sukket og stønnet, og synes det var et ork å finne smertestillende til gutten i sengen ovenfor, som hadde knust kneet og brukket låret. De brukte da også 20 minutter på å finne noe som kunne hjelpe ham. Hadde jeg hatt boller, skulle de jammen fått ta seg en. Alle sammen!

I dag, derimot, møtte jeg verdens syvende underverk av noen pleiere! Hun som var "min" var meget veloppdragen (sikkert fra Skjold, eller deromkring) og legen var ung, høflig og meddelsom. De pratet og lo og smilte. Hyggelig (selv om pedagogen i meg selvsagt skjønner hva de drev med).

Legen, som heter Truls, forklarte meg prosedyren, og trykket og vred på foten.

"Gjør dette vondt?"

"Nei."

"Gjør dette vondt?"

"Nei."

Så da var vi klare til å sette i gang. Jeg ble vasket og leggbarbert så grundig som bare det. Trenger ikke vaske beina igjen før til neste år.

Ble tatt bilde av med en annerledes røntgenmaskin, som viste beinet mitt "live". Skruen hadde ikke brukket, og dette skulle gå bra. Ca 15 minutter, sa Truls.

Halvannen time etterpå var endelig skruen ute. Den var visst ikke så enkel å finne i lektorfoten, og det måtte vries og dyttes og løfes og inspiseres nøye. Man må nemlig se skruen med synet før man kan ta den ut. Det holder ikke å finne den med skrujernet. "Det øyet ikke ser, skal skrujernet ikke gjøre noe med."

Men ut kom den, og da ble lektoren plutselig en liten unge: "Kan jeg få den med meg hjem?". Joda, det skulle gå fint. De måtte bare koke den først. Noe de gjorde.

Så jeg fikk den! Den er stor som et vondt år (hvor stort det enn måtte være).

At jeg etterpå ikke fant veien ut igjen til heisen, får være en annen sak. Det er et sinnsykt stort bygg, det der!

Men jeg er iallfall helt uten skruer igjen! O, hildrande onsdag!

Supersmarte dyr vs. Theo the dog

I går så jeg programmet Supersmarte dyr, som gikk på NRK.

Jeg har jo et dyr, og i mitt hode er han selvsagt smart. Kanskje ikke supersmart, men smart. Programmet viste en hund som hadde et ordforråd på over 1000 ord. Så smart er ikke Theo, men han kan da noen. De vanlige kommandoene har han inne (han har da oppdragelse, må vite!), og etter å ha sett dette programmet, tenkte jeg at jeg skulle lære han forskjellen på ordlyden på ordene ball og bein.

Oppvokst med hund som jeg er, har jeg fått god opplæring i hvordan man skal trene disse dyrene. En hundeivrig mor, fører til hundeivrige barn. Jeg har lært agility, spor, jakttrening, lydighet og hva det nå måtte være.

Så dette kunne da ikke være noe problem?

Som vanlig, gikk jeg på med friskt mot.

"Dette er en ball". Viser ballen.

"Dette er et bein" Viser beinet. Ordet bein fikk en tydlig lyd, som var meget forskjellig fra lyden til ordet ball.

Han er vel så smart at han ikke trenger mye mer opplæring enn det, tenkte jeg, og var veldig enig med meg selv.

Da kunne testingen begynne. Nasjonal prøve i ord!

Ball og bein ble lagt på gulvet. Theo fikk beskjed om å sitte og vente. Det gjorde han.

"Hent BALLEN", sa lektor Lund.

Theo hentet ballen med stor iver og glede. Godbit og ros fulgte.

Ball og bein ble igjen plassert på gulvet, men et litt annet sted.

"Hent BAAAALLEN", sa lektor Lund atter en gang.

Theo hentet ballen med enda større iver og glede, uten helt å skjønne hva lektoren drev med.

Godbit og ros.

Ball og bein ble lagt på gulvet. Theo satt pent og ventet.

"Hent BEINET", sa lektor Lund, med tydelige forventninger til dette unike, oppmerksomme vesenet.

Theo hentet ballen med en målrettet gange, og hode litt på skakke. Hva ER det egentlig som skjer?

Ingen godbit, ingen ros, men heller ikke kjeft.

Vi prøver igjen.

"Hent BEINET", sa lektor Lund, og viste formen på beinet med hendene. Som om det skulle hjelpe.

Theo hentet ballen, med LITT mindre iver enn de andre gangene.

Ritualet ble gjentatt, og hver forbanna gang kom han med denne ballen!

Etter 10 minutter innså lektor Lund at denne hunden kanskje lider av en diagnose. At han kanskje ikke skal være med i neste program om supersmarte dyr.

Men så!

I dag da jeg kom hjem fra jobb, satt Theo på toppen av trappen og ventet, slik han pleier. Han har da oppdragelse, må vite.

Da jeg kom opp trappen, så han seg om etter noe å bære på. Han er en retriever, og de liker å bære. Han har kommet dragende med alt fra hundelekene sine, til hele innholdet i buret. Madrass og pledd og hele røkla. Sjarmerende, om enn noe rotete.

Men i dag, altså: Han så på meg, og jeg så at den lille hjernen tenkte. Lektoren sa ikke noenting, men Theo snudde seg resolutt og kom drassende med....BEINET!

I flere minutter tenkte jeg at, joda, det tok kanskje litt tid, men visst er han supersmart! Dette holder vel til Nobelpris i hunding?

Så kom jeg på at ballen ligger i bilen.

Drømmer. Knust.

 Sjarmerende er han, lell :)

Milepæler i et menneskes liv

Livet er kort, sier noen. Man merker det gjerne ikke før man er gammel (hva nå enn DET er), men timene og dagene flyr som løvet i høstvinden.

Noen ganger er det fint å sitte og se utover den vakre kveldshimmelen, og bare tenke på sin egen eksistens. Er jeg viktig? Driver jeg med det jeg vil drive med? Hvem er jeg i andres øyne? Klarer jeg å fungere i hverdagen tross min fargeblindhet?

Neida. Bare kødder! Sånn kan man ikke holde på :)

Men uansett:

I dag har jeg nådd en milepæl i mitt voksne liv. Det er ganske utrolig å tenke på at man endelig er kommet dit. At man endelig har klart noe man lenge har prøvd å klare, men liksom aldri helt fått dreisen på. Følelsen av mestring er enorm, og jeg er ydmyk og stolt over det jeg har klart. Uten hjelp. Uten støtte. Uten Gud. Det er bare jeg som har gjort dette for meg selv.

I dag har jeg altså hatt det ryddig på kjøkkenet i en hel uke!

Jeg feirer med sushi!

Språkopplæring

I denne leksjonen skal vi lære i hvilke tilfeller det er riktig å bruke ordet "sjokk". Følg med, for dette er ganske vanskelig:

NEI:

 

NEI:

NEI:

 NEI:

 

 

NEI:

 

JA:

En enkel huskeregel: Hvis Siv Jensen bruker ordet, så er det alltid feil.

Bit for bit, ord for ord, snutt for snutt.

Fra vill dramatikk til stødig blikk! Det gikk SÅ bra på konserten i går. Jeg skulle liksom skrive noen velformulerte setninger her, men jeg merker at jeg er tom for ord.

Så da blir det bilder:

Jeg er glad og fornøyd og sliten! For en kveld!

Lillett

Jeg er stolt eier av et fargeblindt gen. Jeg har lært å leve med det, kan du si.

Men jeg synes enkelte farger og fargenyanser er helt latterlige. Sånn som lilla og fiolett. Som til og med fargesterke individer ikke klarer å forklare forskjellen på. Når en i tillegg sa at lilla var litt sånn rød-fiolett, måtte jeg ta meg en pause. Hvordan skal JEG da klare å forklare dette til mine elever? Og hva i huleste er indigo?

Jeg gidder ikke begynne på sånn korallrød og dueblå (eller var det grå?) og sånt...

Jeg skylder på romfolket, for det gjør man visst for tiden.