Bolleblogg

Av og til lover man seg vekk som lærer. Man lover at man skal bake til elevene hvis de greier et eller annet.

Vel, min elever greide et eller annet, så i dag måtte jeg til pers.

Jeg er ingen stor baker. Gjærbakst har jeg aldri fått skikkelig til. Men jeg er grådig flink til å koke egg.

Vel, deig ble laget og satt på heving:














Deretter skal man rulle deigen til en pølse, og dele i ca 20 stykker. Disse stykkene skal bli til saftige boller. Siden jeg er grådig lur, delte jeg deigen i to emner, og delte disse igjen i 10 stykker. Svært intelell!






At disse bollestykkene ikke ble like store får stå sin prøve. Det er da ikke utseendet som teller. Noen barn er brune, noen barn er blå, og alt det der....






Etter hvert som jeg begynte å rulle disse bollene innså jeg hvor svakheten min ligger. Bolleforming. Jeg tror jeg har hender som ikke passer til bolleforming. Iallfall ikke hvis bolleformkulturen er at bollene skal være runde. Jeg gjorde mitt beste, og det får faen meg holde!







Så skal bollene etterheves, og det er visst her trikset ligger. Etterhevingstiden. Jo lenger de står, jo større og luftigere blir de. Dessuten har jeg lært av han der kokke-duden på TvNorge at man skal heve gjærbakst under plast. Han tenker nok ikke på poser fra Kiwi, men hey: Man tar hva man har! De var helt rene, og plast er plast. Jeg hevet dem i ovnen på 30 grader i halvannen time. Jeg er ganske fornøyd med det. Grunnen til at jeg hever dem i ovnen er at det er det eneste stedet jeg ikke finner hundehår. Ja, hunden min har bestemt seg for at det er vår, med dertilhørende røyterutiner.






Etter denne hevingen var bollene blitt mye større, og faktisk litt rundere. Greit, noen av dem ser ut som om de har vært i krigen, men jeg er sikker på at det er de som smaker best! Krigsbollene.







Mens bollene sto i ovnen, kunne jeg prøve ut min nye app: Timelapse.

Og til slutt ble de ferdige! Jeg sier meg fornøyd, selv om jeg glemte penslingen. Og de smaker helt fantastisk!

Location:Øvre Stadionveien,Bergen,Norge

Nervesyk.

Jeg så "The hunger games" i dag.

 En film der barn dreper hverandre. Heftige greier!

Det som egentlig var mest heftig for meg var kamerabevegelsene. Og når vi snakker om bevegelser: Jeg kjenner at jeg må starte en bevegelse. En bevegelse for oss med sensitiv balansenerve. Kanskje til nød en gruppe på Facebook. Og noen "kopier dette hvis"-statuser, siden jeg ser at det hjelper mot det meste. Det er ikke lenge siden slike statuser var med på å få slutt på krig i verden. Eller, vent litt....

But aaaanyway.....

Jeg blir så grådig kvalm av slik kameraføring. Det er sånn at jeg må lukke øynene. Helt sløkket! Hvis jeg skal se en film med håndholdt kameraføring, må det skje på en liten skjerm. Type iPad. Eller aller helst iPhone. Da kan det til nød gå.

Men å se en slik film i KP1 her i Bergen er direkte vondt for mitt hode. Og jeg lurer litt på hva greien er? Både greien med at jeg blir kvalm av det, og selve greien med håndholdte kameraer. Er det fordi det blir mer realistisk at de bruker det? Jeg liker det uansett ikke. Å se en kampscene som blir filmet på den måten er jo bare rotete. Jeg vil ha overblikket, se hele scenen, men nå ser jeg bare glimt av noen kroppsdeler her og noen våpen der.

Og hvorfor blir jeg kvalm av det? Svimmel og kvalm. Det er jo provoserende nok i seg selv, tenker jeg. Jeg er jo en sånn som blir kvalm av å ta bussen i 4 minutter, og å ta båt kan jeg bare glemme. Fergen til Stord er et mareritt.

Og slik har det alltid vært med meg. Jeg vokser det ikke av meg, slik jeg kanskje hadde håpet. Dette betyr at jeg ikke kan ta noe som beveger seg - hvis jeg ikke kjører selv.

Det handler nok om kontroll.

Jeg er uansett kvalm ennå.

Music In the Night

Planleggingen er begynt til den store konserten. Den finner sted i oktober. En musikalkonsert. Bilder er tatt, støtte skal søkes, blogg og nettsider skal opprettes.

Du kommer vel?

Location:Nylundsveien,Bergen,Norge

Ta deg en bolle, og hold kjeft!

I kveld leste jeg en artikkel som provoserte meg noe voldsomt. Det skjer ikke ofte - jeg er jo som kjent mer opptatt av å finne skrivefeil enn å faktisk lese det som står i avisene. Jeg mener, siden journalistene ikke tar seg tid til det......

Men denne artikkelen gjorde meg småhissig.

Overskriften er som følger:

Det handler om stakkars Anne (47) som stoppet for noen østeuropeiske tiggere som sto langs veien mellom Seim og Knarvik. Anne (47) sier at de ikke ville la henne kjøre videre før hun hadde gitt dem penger, og hun valgte da å gi disse tiggerne 200 kr. I løsepenger. Men, overraskende nok, ville de da ha mer penger. 400 kroner til mat måtte de ha, for minibankkortet deres var så veldig ødelagt.

Resultatet av min lesning av denne artikkelen var altså at jeg ble provosert. Provosert av Anne (47).

Idioten som faktisk velger å stoppe for disse tiggerne, for deretter å klage på at de er pågående? Klage over at de vil ha penger? Hvor dum kan man bli?

Hvis det står tiggere langs veien, Anne (47), kan du vedde medgiften din på at de vil ha penger. Ikke klag på noe så åpenbart i ettertid.

Anne (47) kunne løst dette på flere måter:

1. Hun kunne latt være å stoppe. Alle normalt oppegående mennesker VET at man ikke stopper for tiggere langs veien.
2. Hun kunne kjørt videre etter hun fant ut hva de ville. De er mennesker, du har bil. I nærkamp vinner bil over mennesker. Hver gang.
3. Hun kunne latt være å stoppe.
4. Hun kunne for faen meg latt være å gi dem penger, uansett hvor innpåslitne de var. Hun kunne faktisk bare sagt nei, og kjørt videre.
5. Hun kunne latt være å stoppe.
6. Hun kunne rullet opp vinduene, ringt politiet, og lagt seg i fosterstilling i baksetet.
7. Hun kunne latt være å stoppe.

Overskriften bør endres. "Anne (47) lot seg villig lure av østeuropeiske tiggere og prøver nå å få sympati for det."

Anne (47) lot seg lure, og gikk deretter til avisen med saken.

"Kjempeintelellt!"

Og ja: Jeg har opplevd tiggere selv. Jeg har aldri gitt dem noe, men har ikke gått til avisen med det. Da jeg var i Slovakia for noen år siden var tiggerne enda mer pågående. Type dunket borti deg med koppen sin flere ganger. De fikk heller ingenting.

Sorry, Anne (47), her fikk du som fortjent.

Det hjelper!

Jeg liker Facebook.

Jeg liker å lese folks statuser - interessante eller ikke.

Det er fremdeles en ting jeg ikke liker, og det er disse kopier dette-statusene som nå stadig popper opp igjen. Jeg trodde en periode at vi var ferdige med det, at folk hadde skjønt at slike statuser ikke får dem til å virke mer samfunnsbevisste, eller være bedre mødre/døtre/bestevenninner, eller finner kuren mot kreft. Det virker helt motsatt. Ja, ikke på kreftbiten, altså.

(Hvis du er en sånn som har slike statuser, bør du slutte å lese her.)

Kopier denne hvis du har verdens beste barn? Djiises, give me a break! Gå heller og vis til barna at du synes de er verdens beste.

Men, i alle fulle fall: Jeg bestemte meg for å begynne å samle på noen av disse statusene, og her kommer en liten oppsummering så langt:

1. Dette er til alle sterke mennesker som har gått igjennom en hel del i livet og overlevd.Jeg er sterk fordi jeg kjenner svakhet,jeg har medfølelse fordi jeg har kjent lidelse,jeg lever fordi jeg er en fighter,jeg er klok fordi jeg har vært dum,jeg kan le fordi jeg har kjent sorg.Jeg kan elske fordi jeg har kjent tap.Kopier dette om du er en person som har "ridd stormen av".....men ennå elsker å danse i regnet...
2. Tenk deg dette: Jeg har hjerteproblemer. Liggende på sykehuset, vil dø om 60 minutter.
   Ville du kastet ned alt og kommet til sykehuset for å se meg en siste gang ? Hvis så trykk: "liker".
   Kopier denne i statusen din og se hvem som virkelig er en sann venn, og hvem som lyver .
   Det er mange som ikke kopierer denne fordi de er redde de ikke skal få mange likes. Jeg gir blaffen i hvor mange som trykker liker.. Jeg vil heller ha 1 ekte venn enn 600 falske
3. ❤•.¸✿¸.•❤•. ❀.•❤•.¸✿¸.•❤•.¸✿¸.•❤•. ❀.•❤¸✿¸.•❤•. ❀.•❤✿¸.•❤•.
   Dagen i dag er en gave,du fikk den ved morgengry.Fikk den i dine hender
   ubrukt å ganske ny. Bruk dagen din slik at i kveld takker noen for at
   du er til. Du gir et smil til en fremmed, et vennlig ord til en venn,og
   du får det tusen ganger tilbake igjen...:)♥
4. Jeg spurte en gammel klok mann dette spørsmålet: "Hva er det som gjør et menneske bedre enn et annet?" Den gamle mannen svarte: "Det er verken deres hus, deres biler eller penger. Verken deres klær, smykker eller utseende.Nei, vi er alle like, uansett hva vi har og hva vi eier. Men det er holdningen vi har til livet, medfølelsen vi har til andre. Det er kjærligheten som skiller oss fra hverandre" ♥♥♥
5. Åååå, du lurer på om jeg jobber??? Joda, JEG ER MAMMA! Det gjør meg til ei vekkerklokke, kokk, husholderske, servitrise, lærer, barnepike, sykesøster, livvakt, fotograf, rådgiver, en livslang student, en fest arrangør, en personlig assistent, en revisor, en MINIBANK, en trøster, jeg har aldri ferie eller betalt når jeg er syk eller fridager. Jeg jobber dag som natt. Jeg har turnus døgnet rundt resten av mitt liv. Kopier dette om du er en STOLT MAMMA (kunne ikke fått en bedre jobb♥)
6. Kan jeg spørre mine facebook venner, uansett hvor dere enn måtte være, om å være så vennlig å kopiere, lime og dele denne statusen for én time for å gi en bønn om støtte til alle dem som har problemer, kjemper og trenger bare å vite at noen bryr seg. Gjør det for oss alle, for ingen er immune. Jeg håper å se dette på veggene hos alle vennene mine bare for moralsk støtte. Jeg vet at noen vil! Jeg gjorde det for en venn. Vi må alle bry oss, for en dag kan det være deg det gjelder. Så la oss bry oss i sammen alle sammen. Du kan også♥
7. Hvem av dere er oppmerksomme? Hver enkelt av dere på min venneliste er et resultat av en bevisst beslutning. Jeg ønsket dere der. Jeg er ikke bare glad for å telle dere med som venner, men også som familie.. La oss se, hvem av mine venner, som er oppmerksomme. Kopier og sett dette i din status.. Jeg vil så gjerne se, hvem som virkelig gjør dette!!
8. Barn med spesielle behov er ikke rare eller merkelige. De ønsker bare det alle ønsker ... å bli akseptert. Er du villig til å legge dette på statusen din i minst 1 time? Det er Special Education-uke og Autism Awareness-måned, og dette er til ære for alle barn som er unike på sin måte. Du vil aldri forstå en situasjon før du er midt i den.

Den 5. synes jeg er fin, altså! En mer sutrete og pinlig status har jeg ikke sett på lenge. Hvorfor valgte du å bli mor hvis du synes alt dette? 

Jeg liker også språket i nummer 2. "Ville du kastet ned alt". Godt, norsk språk!

Statusene er uredigerte.

Jeg er ikke nødvendigvis motstander av innholdet i alle disse statusene, men jeg er motstander av å poste dem på Facebook.

Nå har jeg fått sagt det, så nå er jeg blid igjen!

God helg!

Pengeskadet

I dag måtte jeg snu i rundkjøringen da jeg så megabillig bensin på Esso! Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne, og tenkte jeg skulle skynde meg å fylle før de hevet prisen igjen!!





Det var ikke før etterpå jeg skjønte at jeg er blitt prisskadet. Nå er liksom bensin til rett under fjortenlappen billig?

Djiiises!!

Jeg har forresten truffet en ekte fjortis i dag. Det gikk veldig bra.

Location:Svingen,Bergen,Norge

Skrekkblandet fryd og glede

Jeg skal ha vorspiel.

Jeg får besøk av en interiørblogger.

Som hos alle interiørbloggere har hun det alltid strøkent og stilrent og gjennomført hjemme.

Det har ikke jeg.

Angst!

Proffsyklist påtvunget nytt stjernetegn.

Og så grytidlig om morgenen da! Tenk om han heller ville være vannmann?

Masterlig fergeran!

Som prokrastineringskompetent, er det ingen sak å finne ting å fordrive masteroppgaveskrivingslysten med.

Man kan oppleve artige resultater i wordfeud:

Uavgjort, liksom? Jaja.

Vel, etter mye prokrastingering, klarte jeg å sette i gang med skriving. Jeg er en periodeskriver, og jobber alltid best under press. Nå begynner jeg å kjenne på dette presset, og kommer til å være meget effektiv i perioden fremover. (Sa han optimistisk til seg selv.)

På søndag var jeg svært effektiv. Litt fordi at jeg skulle til veiledning på mandag...

Mandag morgen, var jeg frisk og rask, og gledet meg på en måte til å kjøre til Stord. Det er jo bilferie, og det har jeg bevist tidligere at jeg er over middels glad i. Denne gangen fikk hunden være med også, og han synes det er like storveis som meg.

Fergen går altså fra Halhjem til Sandvikvåg, og det var her det første sjokket kom. Dette sjokket er også et bevis på at jeg ikke har vært på Stord på en stund. Man glemmer fort!

Billettpris ferge, én vei:

Og jeg skulle jo hjem igjen også! Dette er jo dyrere enn to netter på 4-stjerners hotell i Polen!

Ombord gjorde jeg en til fatal feil. Jeg bestemte meg for å kjøpe litt lunsj:

Cola zero (man er da sunn!) og en rekebaguette som smakte gammel papp. Det kostet altså 87 kroner, og i tillegg uttalte fergekassedamen ordet "baguette" akkurat slik det skrives. Det er så pinlig at jeg nesten burde fått rabatt.

Egentlig vil jeg helst vite hvorfor det koster omtrent like mye å ta fergen til Stord (+ bensin) som det gjør å fly til Oslo.

Vel, vel. Etter sjokket var det godt å komme frem til HSH:

Nesten som å komme hjem, faktisk. Og det er litt vittig hvordan man føler seg litt som stor kar når man er masterstudent. Bare synd at ingen visste at jeg var det. Jeg vurderer skilt neste gang.

På biblioteket var det studenter som lånte bøker til bacheloroppgaven sin. De visste heller ikke at jeg var viktigere enn dem. Da jeg skulle spørre etter en bok, passet jeg på å nevne at det er til MASTEROPPPGAVEN min, men da var det ingen igjen på biblioteket.

Dessuten er det sånn at storhetsfølelsen ofte får seg et knekk når man har vært på veiledning, og skjønner hvor mye arbeid man faktisk har igjen.

Etter to timers veiledning, var det på tide å vende nesen og bilen hjemover igjen. Fergen kostet akkurat det samme, men på denne turen hadde jeg ikke tid til å kjøpe mat. Jeg måtte jo jobbe!

Jeg drev med faktoranalyse og korrelasjonsanalyse på hele fergeturen, og glemte helt å bli sjøsyk!

Det gikk iallfall opp for meg at jeg ikke kunne så mye som jeg trodde, OG at jeg lærte mye av denne veiledningen.

Så i dag har jeg jobbet enda litt til:

Teorien om at hvis jeg bruker to pc-er blir jeg dobbelt så fort ferdig har jeg stor tro på.

Ser du?

Nå har jeg skrevet 27 sider, og tror at jeg kommer til å klare å bli ferdig til 1.juni.

Merkelig.

I forgårs ville jeg slutte. I dag blir du ikke kvitt meg!

Really?

OH, COME ON!!!!!!

Statistisk stress!

Da jeg gikk på skolen var mitt dårligste fag matematikk. Jeg skjønte det dårlig, og innsatsen min ble dessverre deretter. Alle andre fag gikk meget bra.

Merkelig i grunnen, siden jeg har en slags autistisk tallhukommelse. Matematikkforståelsen var det derimot verre med. Jeg kan forsikre alle bekymrede lesere om at jeg fint takler matematikk på barneskolenivå. Ganske greit, siden jeg er lærer på akkurat det nivået.

But I digress....

Jeg skriver masteroppgave for tiden. Om bruken av IKT blant lærerne på musikklærerutdanningene i Norge. Jeg har sendt ut en spørreundersøkelse, og har fått svar på den. Litt få svar, men dog.

Disse dataene må altså analyseres statistisk, i et program som heter SPSS.  Frekvensanalyser, konstrukter, korrelasjonsanalyser på bivariatnivå, eksplorerende faktoranalyser....

Hei, hvor det går!

Jeg ser at det nok er en mening med at jeg skal gjøre akkurat dette. Det ER meningen at jeg skal utvikle en bedre matematisk forståelse. For statistikk ER matematikk. Og jeg sliter med forståelsen.

Jada.

Men jeg gir da ikke opp av den grunn. Jeg skal forstå, og jeg skal levere inn denne masteroppgaven!

Lektortittelen har aldri vært SÅ nærme!

Nakensjokk!

Bergens tidende er i gang igjen:

Sikkert ideelt for naturistturister, iallfall. Jeg må opplyse om at i selve artikkelen er ordstillingen korrekt, og meningsinnholdet dermed et helt annet.

A bunch of lies!

Påskeharen finnes, julenissen finnes, Jesus finnes og han skal du bo hos når du dør, ikke skjær grimaser - du kan bli sånn, hvis du sitter helt inntil tv-skjermen blir øynene dine firkantete, du blir dritsterk av å spise spinat, hvis du banner blir du arrestert av politet, isbilen spiller bare musikk når den er tom for is.......

Vi lyver mye til barn. Det er sikkert greit innimellom. Dessuten er barn ganske ofte ganske dumme, sånn at de egentlig har seg selv å skylde.

Jeg synes det er helt flott. Alle løgnene ovenfor er greie, og kanskje nødvendige. 

Men, altså: Stein, saks, papir. Populær måte å avgjøre tvistemål på,  blant unge. Og det funker som bare det. Alle de små er innforstått med reglene, og retter seg etter dem.

Men disse reglene trenger da ikke å lære barn ting som faktisk kan skade dem? Reglene kan da følge fysiske lover, og trenger vel ikke være potensielt dødsfarlige?

Jeg aksepterer at saks slår papir. Jeg aksepterer at stein slår saks.

Men at papir slår stein?

Her vokser det opp en generasjon som tror akkurat det. At papir er sterkere enn stein. Det kan jo føre til enorme skader når disse barna blir voksne. Her snakker vi om unge voksne som om 20 år går med papirhatter i stedet for hjelm, som bygger papirgarasjer, papirmurer og steker pizza i egenbygget papirovn.

Hvordan skal dette gå?

Forslag:

I morgen finner du en unge, og gir ham et ark. Be ham holde dette foran ansiktet mens du kaster stein på ham.

Kanskje de DA lærer?

Dobbelulykke

Igjen: Formulering av overskrifter er en viktig jobb, og språket bør helst være godt.

Vi snakker altså om å kaste ved på biler som allerede har kollidert. Som om det ikke er nok at de har krasjet!

Kunne dette blitt brukt som en slags økonomisk innsparingsstrategi for politiet? I stedet for bot, kaster de noen vedkubber på deg, så er saken ute av verden?

Overførbarheten til andre yrkesgrupper er også stor!

I læreryrket:

"Glemt engelskboken, sier du?"

*SMACK* (vedkubbelyd)

Det er ikke steining - det er veding! Herlig!

Å lese Bergens tidende er et språklig mareritt, men ofte til stor underholdning!

Keep up the bad work!

Surprise!

Jeg hadde vel også blitt overrasket, tenker jeg.

Jeg lurer om denne kveiten fisket med stang.

Avisomani

Etter at alle aviser fikk brukbare nettsider er jeg blitt avisoman. Jeg leser nettaviser "hele" dagen, både på mac, telefon og iPad. I dag da jeg satt og leste aviser, begynte jeg å tenke på hvor mye jeg faktisk IKKE leser. Det er så mange idiotiske artikler i avisene, og her har jeg samlet noen av overskriftene som gjør at jeg ikke leser videre.

TING JEG IKKE LESER:

1)

Ja, oi!!! Hvis man fremdeles må oie over at noe er dyrt i Norge, foreslår jeg flytting. Jeg har vært i Polen. Der er det dødsbillig med ost.

2)

Hvert år. Hver eneste år kan TUSENVIS gå i skattefella! Selv velger jeg å passe meg for den, så alle sammen snart kan feire jul igjen.

3)

Jeg kan vel ikke tenke meg et mer uinteressant par enn disse to her. Who cares?? Mannen er rik. Det er ikke spesielt overraskende at han har luksusfest.


4)

Jeg tok feil på punkt 3.


5)

What? Stanset hun trafikken? I morgenrushet? Og hun er superrik? Dette MÅ jeg få med meg!

......


6)

Zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz........



7)

Alle artikler med overskrifter som bruker ordene "skrekk" eller "sjokk" styrer jeg bastant unna. Det er useriøst, og jeg anser slike journalister for å være middelmådige. Vi har et rikt språk i dette landet. Bruk det!


8)

Igjen: Må det i avisen? Har vi ikke nok med Jahn Thomas?

Det er kanskje derfor jeg er så glad i nettaviser? Jeg betaler ikke for dem, og kan hoppe over alt som har tåpelige overskrifter. Slipper å bla forbi dem.

Det digitale livet ER bra!

Eieforforhold i forbindelse med subjekter i 3. person.

Jeg har gitt opp én ting: Å lære barn å si kj-lyden. Jeg innser at lyden forsvinner med de neste generasjonene. Jeg liker det på ingen måte, men innser det.

Kampen for sam- og særskriving har jeg ennå ikke gitt opp. Regelen er så enkel at selv glamourmodeller bør klare det. Og ja, jeg insinuerer at glamourmodeller ikke fant opp den dype tallerken.

Til stadighet dukker det opp nye språkkampsaker. Det siste året har jeg registrert at journalister sliter med noen norske eiendomspronomen.

Vi som snakker og skriver norsk, har behov for to sett av pronomener for å betegne eieforforhold i forbindelse med subjekter i 3. person:

Martin tok sekken sin (dvs. sin egen sekk)
Martin tok sekken hans (dvs. en annens sekk)
Wenche elsker broren sin (dvs. sin egen bror)
Wenche elsker broren hans (dvs. en annens bror)
Guttene tok med seg veskene sine (dvs. sine egne vesker)
Guttene tok med seg veskene deres (dvs. noen andres vesker) 

Nå har det seg slik at dette er problematisk for mange. Og det er trist. Spesielt hvis du lever av å skrive.

Så la meg prøve å forklare dette på en enkel måte:

Sin/sitt/sine viser i regelen tilbake på subjektet i setningen. Hans/hennes/deres bruker vi når det vi viser til, er noe annet enn subjektet i setningen. Sin/sitt/sine kan vise både fremover og tilbake i setningen. Det vanlige er at de viser tilbake til noe som allerede er nevnt, men også når de står før subjektet, bruker vi sin/sitt/sine, f.eks: Hunden sin, som hadde humør som en gladkristen, var han veldig glad i. (Jada, jeg sluttet setningen med en preposisjon, men det er ikke DET som er poenget.)

Slik.

Forklart. Jeg forventer at problemet nå er løst.

Nå er det snart klart for norsk MGP. Håper de klarer å synge sangene deres. Eller sine. Eller begge deler.

Aviser fra Bergen er nokke for seg.

Jeg registrerer at Bergensavisen tar opp kampen om å skrive dårligst. Til nå har Bergens tidende ledet med flere lengder, men i det siste har altså BA virkelig tatt innpå!

Heng dem ikke, vent til jeg kommer.

Orddelingsfeil, verbbøyingsfeil, og nå også kommafeil.

Dette går til helvete på første klasse...

Grusomme Groupon

I dag har Groupon et helt hårreisende tilbud, som tatt rett ut av en roman av Jo Nesbø!

Tilbudet var som følger:

Her selges det altså armer. Armer til voksne. I den forbindelse er det en del spørsmål som popper opp:

• Hvor får de disse armene fra? Fra allerede avdøde personer, eller kjøpes de fra u-land?
• Er dette lov i Norge?
• Hvordan er svartebørsmarkedet? Kan vi risikere at folk selger armene sine til Groupon i utrengsmål?
• Kan armene brukes til alt? Siden man kan kjøpe så mange man vil, kan dette øke effektiviteten i mange bedrifter, for ikke å snakke om hjemme! Man kan vaske, rydde, spise, skrive, strikke....Samtidig! 
• Vil det bli laget klær med flere ermer hvis folk går for dette tilbudet? Hvis ikke er det jo bare upraktisk!
• Kommer det pledd med flere kroppsdeler på etter hvert? 

Lenger nede i artikkelen kan vi lese følgende:

Nå begynner tilbudet å bli interessant. Tenk å flekke fram blå armer til sommeren? Tenk så kult om man kunne bytte innimellom. En rød og en blå arm til 17.mai, kanskje?

Det er i grunnen synd at dette tilbudet bare gjelder voksne, for jeg tror at rosa armer kunne vært populære julegaver til små jenter. Og tøffe gutter kunne fått blå.

Sukk......

Sleep, holy babe.

I natt var det nok en søvnløs natt for denne selvgode herren. Det er alltid sånn når en ferie er over. Jeg snur døgnet i alle ferier, og klarer ikke å snu det tilbake når jeg skal. Lav kompetanse, rett og slett.

Slik ender man opp med å ikke få sove.

Og når man ikke får sove, gjør man rare ting. Som å ta bilde av vekkerklokken på vittige tidspunkt:






Og man oppdager enda flere vittige tidspunkt:






I natt klarte jeg til og med å dagdrømme at jeg var dødsflink til å slåss. Jeg. Slåss.

Hahahahaha!

Det hadde på ingen måte tatt seg ut!

Satser på bedre søvn i natt.

Location:Svingen,Bergen,Norge