Kjærlighet i bur.

I går skulle jeg endelig få se La Cage aux Folles, og gledet meg stort til å befinne meg i buret i noen timer.

Forventningen på forhånd var så enorme, at jeg var redd de kom til å skuffe. "SÅÅÅ bra kan det vel ikke være?", tenkte mitt skeptiske sinn.

Mitt skeptiske sinn fikk seg et velfortjent slag i trynet og et solid spark i magen.

Egentlig kan man si at jeg hadde litt rett, for det var nemlig ikke SÅÅÅ bra. Det var uendelig mye bedre!

Slike opplevelser får meg til å ikke fungere ordentlig etterpå. Det var så vidt jeg klarte å reise meg etter forestillingen, og ordene mine var forsvunnet.

Jeg har litt flere ord nå, men det blir superlativer. Det kan jeg love deg.

Bjarte Hjelmeland er i en klasse for seg i en vanvittig god forestilling. Det skal ganske mye til for å skinne så sterkt i et så gjennomfør godt ensemble, men fytti helvete så han "skein"!

Jeg har aldri sett denne mannen i noe som helst før, og at det var denne Bjarten som skulle ta jomfrudommen min var helt fantastisk! Både det komiske og dramatiske talentet hans blomstret som bare blomster kan....eller noe sånt.....

Den energien og utstrålingen som han viste på lørdag, var det bare en så vanvittig klasse over! Og det satte seg så dypt inn i mennesket mitt, at jeg kjenner følelsen igjen når jeg nå sitter og skriver dette.

Samspillet mellom Bjarte og Bjørn Wilberg Andersen var så fullt av kjærlighet at jeg velger å tro at de er kjærester i virkeligheten. Det så sånn ut. Det var så intenst og ekte! Jeg ble helt tatt på sengen av Bjarte. Og Bjørn.

Det er flere som har sagt at de ble forelsket i Bjarte og Bjørn etter denne forestillingen.

Og jeg skjønner det.

Behovet for motstand.

Vi ser det ofte i yrket vårt.

Behovet for motstand. Behovet for konflikter. Behovet for nederlag.

Vi ser det ofte i yrket vårt.

Barn som ikke takler motstand. Barn som ikke takler konflikter. Barn som ikke takler nederlag.

Vi ser det ofte i yrket vårt.

Foreldre som ikke takler at barnet sitt møter motstand. Foreldre som ikke takler at barnet sitt er i konflikter. Foreldre som ikke takler at barnet sitt møter nederlag.

Jeg er redd for at det er barn med slike foreldre som får det vanskeligst i livet. For akkurat dette ansvaret legger jeg helt og holdent over på foreldrene. Ikke ring til læreren hver eneste gang barnet ditt har opplevd noe dumt på skolen. Barnet har på lang sikt godt av det, og dere gjør oss alle en enorm bjørnetjeneste ved å pakke barnet inn i vatt.

En klok rektor sa en gang til meg at konflikter og motstand var noe av det viktigste barn i dag trengte å oppleve, og å lære å takle. At barn som flyter gjennom barndommen går rett i kjelleren når den første kjæresten gjør det slutt med dem. At disse barna føler at livet ikke er verdt å leve med en gang de møter hindringer.

 Som lærer vet jeg at det stemmer. Som lærere ser vi det store bildet på en helt annen måte enn foreldrene gjør. Vi ser viktigheten av å lære seg de sosiale spillereglene, og avslag er en viktig del av disse.

Så ikke ring meg selv om barnet ditt fikk en ball i magen i friminuttet.

Et av mine prinsipper er at jeg skal ta tilbake yrket mitt. Jeg er den profesjonelle pedagogen, og jeg vet hva som fungerer best for mine elever. Selvsagt er det en stor hjelp om foreldrene hjelper til, men jeg lar meg ikke styre.  Jeg har rom for alle, og blikk for den enkelte.

Og jeg synes det bra hvis elever går på en smell i ny og ne.

Pantepatetisk.

I dag var det endelig tid for å gjøre det. Det er ganske lenge siden jeg har gjort det. Faktisk nesten 6 måneder siden.

Flaskepanting.

Jeg er flink å samle flasker inne på det rommet som på papiret er musikkrommet, men som i praksis er fremryddingsrom nummer 1. Min teori er at når ting ikke er i stuen eller på kjøkkenet, ja da er det ikke noe problem. Da er det ryddig.

På rommet så det derfor slik ut:




Etter møysommelig samling og henting av flasker på rømmen, hadde jeg en anselig mengde som skulle leveres. Jeg er sikker på det er denne følelsen foreldre har når de leverer barn fra seg på leirskole og slike ting. Litt trist, men faen så godt samtidig! I dette tilfellet var det egentlig bare godt.

Flaskene ble hentet ut i stuen:





Og hvis noen lurer på hva jeg drikker mest av, så er det IKKE øl:





Etter noen turer opp og ned trappene, var endelig alle flaskene kommet seg trygt i bilen. Ja, for sikkerthet er viktig når man skal ut å kjøre med så mange små. Sikkerthetssele er selvsagt obligatorisk når man er i bilen:




På Rema var det klart for pantemaraton. Jeg fikk god hjelp av denne bloggeren, og snart var vi i full gang.





Det er faktisk mye gøyere å sampante, så humøret var selvsagt på topp.




Og flaskene var mange:




Når man tropper opp med uante mengder flasker, må man nesten regne med et par STOP:





Dette fører igjen til at man er i besittelse av ganske mange pantelapper når det nærmer seg slutten. Vi slapp selvsagt til andre pantere innimellom. Man er da hyggelig!





Etter endt pantetur, var det en behagelig sum som tilslutt kunne bli med meg hjem. 546 kroner.

Ja, pluss en lyspære, selvsagt. 





Jeg synes det er megatiltak å pante flasker, spesielt hvis jeg skal pante flasker sånn innimellom. Jeg venter heller til  det har bygget seg opp enorme mengder. Ja, det tar lengre tid, men summen er mye kjekkere!

Neste gang jeg panter blir kanskje like før jul. Man skal da ha råd til presanger!

Rundkjøringsproblematikken

Det er mye styr og forvirring rundt rundkjøringskjøring.

Jeg kjører i denne rundkjøringen hver dag, og lurer litt på om det er jeg som gjør feil. Jeg har lært at hvis jeg skal rett frem i en rundkjøring, skal jeg legge meg helt til høyre (og selvsagt BLINKE før jeg skal ut igjen). I denne rundkjøringen gjør svært mange mennesker noe annet. De legger seg til venstre, selv om de skal rett frem. Det er så mange som gjør dette at jeg nå lurer på om det er riktig?

Se her:

Jeg skal altså i retning av pilen, hvis det var uklart :)


Et annet bilde, litt nærmere:

Hva er det riktige?

Test av digitale språkverktøy.

Dette innlegget er en test av språk verktøy på web: teksten er skrevet på norsk, tilbake til Norge og deretter til Google oversettelse og koreansk oversettelse.

 Det er så mye gøy!

Det ukritisk NOK våre studenter til å bruke Google Translate hvis du kan se hvordan språk kan være en idé. Jeg oversatt flere ganger, tilsynelatende å bruke Internett, tekstene er engelsk, mottatte og god humor er ofte.

Jeg oppfordre til bruk av IKT i skolen, jeg ønsker å bruke oss mer i stedet. Også. Viktigheten av håndskrift, tror jeg at nesten et tiår, folk.



Hvis du ikke bruker skjønn viktige bruk av disse verktøyene gir ikke utdanning til studenter, vi bare må.

Jeg har en lang vei å gå ennå, tror vi at skolen, men til slutt får vi der vi håper å være.

Til helvete på første klasse. Igjen!

Fredag 21. oktober 2011 skal verden gå under. Igjen.

Mannen som er blitt selve definisjonen på crazy (og som burde blitt meldt til PPT da han gikk i barnehagen) har igjen spådd verdens undergang. Harold Camping hadde bare regnet feil sist gang, og på fredag går alt til helvete.

Ja, bortsett fra for de utvalgte, da. Og der kan jeg love deg kjøtt og pølse på at jeg ikke er. Ikke vil jeg tilbringe evigheten med mister Camping heller.

Sist gang - som var i mai -  ble det mye styr da verden ikke gikk under. Folk hadde solgt husene sine, og dratt til New York for å bli hentet opp. Men neida. Ingen ble hentet, og det hele ble en fiasko. Alt på grunn av en regnefeil, som nå er rettet opp.

Jeg har problemer med religion akkurat på grunn av slike ting som dette. Til og med JEG vet at det står i bibelen (ja, med liten b) at ingen vet når denne dommedagen skal komme. Tror det var Matteus som skrev noe sånt.

Jeg tenker at man trenger å gjøre en ting. En regel som står i bibelen, Koranen og alle de andre eventyrbøkene. "Gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg". Hvis alle bare gjorde det, så trengte vi ikke noe annet. Ingen flere regler.

Moses var vel den som kom med reglene. Den hebraiske gutten som ble funnet i en kurv, oppdratt som egypter, tok livet av en slavedriver og gjemte seg. Det var ikke så bra å ta livet av folk, skjønner du.

Så ble han vel gjeter, eller noe, før denne busken plutselig tok fyr.

Jeg tenker vel at det var lite smart å sette fyr på en busk i så tørt landskap. Egentlig tenker jeg at Moses sikkert hadde røykt noen voksensigaretter......

Vel, han fikk iallfall beskjed om å forlate stedet. Og når brennede busker sier det, ja da drar du!


Egentlig ikke.

Jeg hadde ikke dratt hvis en brennende busk snakket til meg. Jeg lurer egentlig på hvorfor Gud sendte en brennende busk. Hvorfor ikke bare en busk som snakket? Da kunne man iallfall sjekket om det satt noen inni der, med bok og kart.

Moses tok iallfall med seg folkene sine fra det ørkenlandskapet de allerede bodde i, til et helt annet sted. Nemlig en ørken. Vel og merke etter alle disse landeplagene, som ærlig talt vitner om en Gud som har gått tom for ideer. Jeg mener, frosker? Når ble DET en landeplage?

Og i denne ørkenen vandret de i 40 år. Var det ingen som underveis spurte hvor de skulle? "Are we there yet?", liksom?

Og egentlig tror jeg det var her behovet for regler meldte seg. For man blir nok koko i hodet av å vandre rundt i en ørken i 40 år.

Så Moses skulle få ti regler av Gud. Og han blir borte i flere måneder.

Hva ville man gjort hvis lederen man har fulgt i 40 år plutselig forsvinner?

Man smelter selvsagt metall. Metallurgen i oss kommer visst frem i sånne situasjoner. Jeg tror jeg hadde valgt akkurat det samme. Jeg kjenner behovet for å smelte metall melder seg når det har vært valg og vi ikke helt vet resultatet.

Dessuten har jeg sett på Discovery at det er rimelig vanskelig å lage ting av smeltet metall. Likevel klarte disse menneskene i ørkenen å lage en kalv.  Kalven Kalle. Ganske så imponerende!

Så kom Moses tilbake med de 10 bud. Og man trenger ikke 10 bud, som jeg nevnte i sted. Man trenger det ene.

Og hvis denne Harold Camping hadde vært så jævla moralsk som han påstår å være, så hadde han ikke gått ut med sine dommedagsprofetier atter en gang.

Det finnes nemlig nok av idioter som tror på det.

Språkbruk er for alle.

I dag fant jeg denne overskriften i BT:

Det er flere ting jeg lurer på når det gjelder dette:

Har denne tyven stjålet en hytte? I så fall er det vel imponerende at han har fått hytten med seg i en gul båt. Bør være lett å finne igjen, i grunnen.

Hvis hyttetyv er gangbart språk, heter det da også hustyv? Og kan man sette ordet tyv bak alle former for boliger? Askjeleilighetstyv? Eller stjeler disse tyvene bare fritidsboliger? Er det nok en liga fra Øst-Europa vi snakker om?

Og til alt overmål ble altså dette innbruddet - i hytte og båt - stjålet? Av en...innbruddstyv, da? Altså, en som stjeler innbrudd?

Hjelp!

(Og er det ikke noe krav til godt språk hos journalister lenger?)

Gamlehjem for eldre

Gamlehjem for eldre er en pleonasme.

Jeg har med andre ord lært et nytt ord. Pleonasme.

Wikipedia sier: Pleonasme er et språklig uttrykk, der man i emfatisk hensikt, det vil si med retorisk ettertrykk og betoning, sier det samme flere ganger, men med forskjellige ord av tilnærmet lik eller identisk betydning. Utilsiktede pleonasmer omtales i dagligtale som «smør på flesk».

Jeg synes det er fint.

Som norsk nordmann fra Norge som i sin ungdom tilbragte mye tid som ridende rytter på hest, synes jeg at man noen ganger kanskje kan tillate seg å være pleonastisk, om ikke annet enn for å påpeke at man faktisk driver med pleonasmer på høyt pleonastisk pleonasmenivå, selv om det noen ganger kan være smør på flesk.

Ord er fine. Jeg har sett det med mine egne øyne.

Dagens oppskrift

Det er kommet ny oppdatering på Facebook, men ganske mange nye funksjoner.

Slik bør du reagere på dette:

1. Sutre og klage (gjerne på Facebook)
2. Lag, eller bli med i, forskjellige "Vi som ønsker gamle Facebook tilbake"-grupper.
3. Gi uttrykk for at du deaktiverer kontoen din hvis Facebook forandrer seg igjen
4. Glem forskjellen mellom gammel og ny Facebook i løpet av noen dager.
5. Bli fornøyd og tilslutt glad i den nye layouten. Gi gjerne uttrykk for dette på Facebook. Med hjerter.
6. Vent til neste oppdatering, og gjenta disse punktene.

Ja, eller hold kjeft :)

Lærerlømler

Jeg er lærer.

Jeg er stolt av den jobben jeg gjør, og jeg er stolt av yrket mitt.

I år skal jeg være praksislærer, og var i dag på kurs på høgskolen her i byen.

Og jeg må si: Lærere som yrkesgruppe kan du få billig av meg, altså! Har aldri opplevd å være på kurs med en mindre lydhør gjeng med sutrepaver enn de jeg møtte i dag! Det må være en kursholders mareritt å skulle holde kurs for lærere.

Er vi sånn? Er det sånn andre opplever oss? Da er det iallfall på tide å våkne!


Jeg påberoper meg godt humør, og stort sett en positiv innstilling. Jeg er ikke redd for å gi beskjed, men stiller meg stort sett svært positiv til ting. Jeg tenker at livet blir kjekkere på den måten, og dette er også noe jeg prøve å få elevene mine til å forstå.

Den gjengen med lærere som befant seg i samme auditorium som meg i dag, var en helt annen type. Og nei, det gjelder ikke alle. Generaliseringen her er feil, men dere skjønner hva jeg mener.

Det ene idiotiske spørsmålet tok det andre, og plutselig var man inne på lønn og penger og tid, og da ER jo helvetet løst for lærere. Damen som skulle holde foredraget ble ambushed, og fikk ikke komme til orde igjen før timen var over.

Men kjære kursdeltakere: Er det mulig? ER DET MULIG? Jeg opplever at minst 75 % av det dere lurte på, finner man svaret på i plan for praksis, som er tilgjengelig på høgskolens nettsider. Hvorfor skal dere bruke opp min tid på ting dere ikke har giddet å finne ut av selv?

Når foredragsholderen klart gir uttrykk for at hun ikke kan svare på spørsmål om lønn, hvorfor skal vi da fortsette å spørre om lønn?

Hva er greien med å være så utrolig nedlatende mot voksne mennesker? Tror vi lærere at vi ikke har mer å lære? Er vi eksperter? Jeg tenker at hvis vi tror vi er ferdig utlært, er vi faktisk bare ferdige. Som lærere.

Jeg er opptatt av språk, men jeg sier da ikke til den som holder foredrag at man burde bytte ut den ene ordet med noe annet? Trenger dere å gjøre sånne ting i plenum?

Etter det første fellesforedraget, ble vi satt sammen i praksisteam. Der fortsatte klagingen, og jeg lurer veldig på hvorfor noen av disse lærerne har valgt å bli praksislærere. For det er valg, noe dere har meldt dere til frivillig. Da må man jo gjøre det beste ut av situasjonen, for svarte svingende!

Til dere sutrepaver:

Jeg håper dere ikke har det det sånn på arbeidsplassen deres. Jeg håper at elevene ikke opplever den negative holdningen som gjennomsyret mange av dere. Sånne mennesker som dere er en skam for hele profesjonen vår, og jeg er flau på deres vegne.

Og jeg? Jeg gleder meg til å få sjansen til å "lære opp" nye lærere. Det er et fantastisk yrke, og DET skal jeg klare å vise dem!

Voksne opptredener

I går var det nok en gang tid for å synge på Logen med Voksne Herrers Orkester. Jeg sang tre sanger, og en duett med Heidi Lambach.

Jeg sovnet ikke før kl halv tre den natten :)

Fremrydding

I dag har jeg, i samråd med eieren av denne bloggen, kommet frem til at jeg er en jævel på rydding. Jeg bare rydder motsatt vei av alle andre. Jeg rydder frem.

Den siste tiden har jeg ryddet frem en masse greier. Disse vinglassene ryddet jeg frem i juni, og jeg brukte lang tid på å finne den rette plassen til dem.





Jeg fikk noe som var pakket inn i diverse kartonger, så jeg tok like greit og ryddet frem kartongene også. En husfars jobb tar aldri slutt, må vite!





I løpet av den siste uken har jeg ryddet frem disse tre brusflaskene, og hvis du ser godt etter, kan du også se at jeg har ryddet frem et glass.




Man skulle kanskje tro at jeg har brukt lang tid på å planlegge denne neste fremryddingen, men det går overraskende fort. Det er genialt å kunne rydde ting frem på buret til Theo!






Brød, kniv, saks, grytehanske (heter det det??) er det veldig greit å bare rydde frem først som sist.





Toppen av en mikroovn er et fantastisk sted å rydde frem ting. Det blir en slags liten utstilling, og slike ting havner ofte i interiørblogger.





På soverommet kan man også fremrydde, selv om det gjerne ikke er så mange som får se det. Denne kniven og skruen, for eksempel... Fremryddet i mai.





Andre ting jeg har fremryddet:

En pakke Curamed.





En støvremse fremryddet på spottene i taket:





Fyrstikker, fremryddet i januar:





Jeg er et fremryddehode!

Location:Damsgårdsallmenningen,Bergen,Norge

You've got mail!

....or bike.

Jeg bor tydeligvis i et utsatt strøk! Forrige gang var det en bil som besøkte hagen utenfor huset som jeg bor i, denne gangen har vi hatt et nytt besøk av et annet kjøretøy.

Da jeg kom hjem fra jobb på torsdag så postkassen min slik ut:











Skikkelig herlig. Kun min og naboen sin postkasse er skadet:









Altså, jeg bor i et hus som ligger i en sving. En ganske krapp sving. Som nå har fått mur midt i, fordi bussene pleide å kjøre inn i huset på vinterstid tidligere. Det er ikke så populært å få en buss inn i stuen, så mur ble bygget








Og det har hjulpet. Mot bussbesøk.









Denne gangen var det altså et tobeint besøk med tohjuling som var årsaken til skadeverket.

Jeg antar at siden sykkelen fremdeles ligger her, så var den nok stjålet. Noe som også kanskje sier noe om personen som syklet på den.

Jeg antar at denne personen (og jeg har lyst å si "han"?) ikke tropper opp på trappen med en ny postkasse til meg.

Jeg antar at forsikringen ikke dekker postkasseulykker.

Nå gjenstår det bare å se hva som blir neste hagebesøk :)

Location:Svingen,Bergen,Norge

Greit!

I dag regner det. Nei, det bøtter ned. Til og med som bergenser synes jeg det blir i overflod heftig.

Hvis dette er Gud som tisser, tror jeg han skal sjekke prostata.

Location:Svingen,Bergen,Norge

Merkelige mailmeninger

Jeg synes fremdeles det er rart at enkelte ektepar kun har fellesmail. Greit med en felles familiemailadresse, men jeg tenker at man godt kan ha sin egen, personlige mailadresse i tillegg.

Dette tenker jeg på i kveld før jeg skal legge meg.

Noe skal man jo bedrive tiden med.

Sier de.

Location:Svingen,Bergen,Norge

Sukk, en sokk!

Jeg har uten tvil den merkeligste hunden i hele verden.

Jeg har hatt hund siden jeg var 10 år gammel. Først en flat coated retriever som het Lobo, deretter labradoren Nero, så labradoren Bella. Bella og Nero likte hverandre så godt at de laget 8 enda mindre labradorer, hvorav vi beholdt én. Hun fikk det klingende navnet Athena.

Vel.

Bella var også rar. Hun sovnet oppå en sekk poteter, og hun la seg av og til å sove under en liten peis som var på en hytte vi på en måte hadde.

Men så er det dagens hund: Theo.

I går hadde han fått tak i en hel pakke med rugsprø, og en pakke med paracet. Alt klart for fest, liksom.

Theo hadde spist opp alle rugsrpøene, og åpnet pakken med paracet.  Disse hadde han ikke spist. Greit. Hunden har litt vett, og har ikke slått seg på piller helt ennå.

Men en HEL pakke med rugsprø (med STORE bokstaver, Monika)? Hva er det for noe? Han har jo vært fryktelig tørst i hele natt, og har skullet masse på do for å gjøre bommelibom.


Han er, som jeg har skrevet om før, også fryktelig glad i sokker. Jeg er stort sett flink til å gjemme sokker, og henger dem også innerst på stativet når de skal tørke.

Han får likevel fatt i sokker i ny og ne, og det skjedde igjen for 5 dager siden. Jeg fant bare én sokk, og skjønte fort hvor den andre måtte ha tatt veien.

Da venter det noen dager med spying og slik fra Theo, før sokken kommer opp eller ut. I går begynte spyingen, og da skjønte jeg at det nærmet seg sokkeavlevering.

I dag måtte jeg sette Theo fra meg utenfor butikken da jeg skulle handle, og da jeg kom ut igjen fant jeg dette på bakken:




Theo hadde kommet seg løs fra båndet, spydd opp denne sokken, og gått pent tilbake og lagt seg ned for å vente på meg.

Rar er han, men også ganske søt.


  
Jeg lover atter en gang å bli flinkere til å passe på sokkene mine!

Amen!

Er det mulig?

Jeg har et stort hode, rent fysisk. Da jeg spilte i korps måtte jeg ha den største størrelsen i korpshatt, og til og med den måtte bankes ned på skallen min. Etter å ha gått med den en hel 17.mai hadde jeg hattemerke i pannen i tre dager.







Jeg eier det, og har aldri tenkt mye over det. Til og med da en elev sa at hodet mitt ser ut som en badeball var det greit.

Capser og hatter med størrelsen "one size" har jeg gitt opp for lengst.

I dag nådde hodestørrelsesproblemet mitt nye dimensjoner.

Jeg skulle ta på meg en ny, rød genser. Da jeg skulle ta den over hodet, hørte jeg at genserhalsen raknet.






JEG FIKK IKKE GENSEREN OVER HODET!

Er det mulig?

P.S! Ja, jeg vet at det knapper i genseren, men jeg åpnet dem ikke siden det var første gang jeg tok den på meg. Så det så!

I morgen skal hodet mitt på lavkarbokur.

Location:Fjøsangerveien,Bergen,Norge

Musikalkonsert i september

Den 9.september skal Heidi Lambach og jeg ha en liten musikalkonsert på Bergen Kunstmuseum. Det er en del av Kulturnatt i Bergen, og vi skal synge i Tårnsalen.

Det blir fantastisk! Jeg gleder meg!

Kommer du?

Du kan lese mer om arrangementet her: Music in the night

Synge, synge, synge..

I dag (eller egentlig i går) var altså den store syngedagen.

Først var det konsert i Sæbø kirke på Radøy, sammen med pianist Frode, fiolinist Ingvild og sopran Lydia. Jeg sang litt forskjellig:

• This is the moment fra Jekyll & Hyde
• How come you don't call me anymore av Prince
• Anthem fra Chess
• You and I fra Chess, som duett med Lydia
• Time to say goodbye, med Lyda og Ingvild

Artige greier, og bra med folk.




Jeg føler meg selvsagt helt hjemme i kirken:





Ja, her er altså menneskene som jeg hadde konsert med. Gjett hvem som er eldst da.....?





Og tilslutt en levendegjøring av evolusjonen. Gjett hvem som er mest evolvert, da?





Deretter var det rett hjem for å lufte the hund, og deretter opp til Fanahammeren for å synge med bryllupsbandet.

Og bare til informasjon: Husene på Fanahammeren er store, type enorme. Da jeg kom inn i huset, trodde jeg først det var en eller annen type forsamlingshus. Men neida. Dette var bare et enormt privathus, men et omtrent like stort partytelt i hagen.

Der spilte vi altså til dans, og holdt på til klokken var omtrent 02.00. Det var stor stemning, og dansing hele tiden. Jeg sang også duett med en ikke helt edru dame, som plutselig ville være med på "Your song". Artig.

Jeg har hatt en gøy dag. Jeg elsker jo dette, og er glad langt inn i sjelen etter slike dager.

Men sove, det får jeg ikke....

Hilsen Chris, kl 02:48.

Konserter i fleng

Jeg har sunget mye i det siste, og jeg elsker det! Det er dette jeg vil drive med!

I morgen er det konsert i Sæbø kirke kl 19, sammen med den unge sopranen Lydia Hoen Tjore. Jeg har sunget med henne før, og hun er unaturlig flink. I tillegg blir hun bedre for hver gang jeg synger med henne.

Gleder meg!!

Location:Svingen,Bergen,Norge