Iformkomming II

I dag våknet jeg med historiens verste gangsperr, og vurderte å ringe etter ambulanse. Den smerten, den smerten!

Dette må jo være omtrent som å føde, eller kanskje faktisk enda litt verre!

Vel.

Gangsperr er, for å være alvorlig, ganske moro. Man kjenner at man har brukt kroppen, og det er jo hele poenget med trening. Eller, kanskje ikke HELE poenget....

I dag bestemte jeg meg for å gå på tur i stedet for å gå på Elixia. Altså, nå går jeg på tur hver dag siden jeg har den lille brune....

....men i dag gikk jeg på en ekstra tur utover de vanlige turene.

Jeg bruker Endomondo, så jeg har full oversikt over hvor jeg går. I dag så ruten slik ut:

Her er noe av det som skjedde på turen:

• Jeg så en bobil som hadde forvillet seg opp i Lien. Den letet nok etter bobilparkeringsplassen i Damsgårdsveien, men den finner man jo ikke i Lien! Dumme turister. 
• Jeg hørte noen som gikk veldig fort bak meg da jeg hadde passert Spar Karensfryd. Da jeg skulle se hvem det var så jeg at det var en mann i 50-årene, godt ruset, som skrev tekstmelding...mens han gikk med en krykke. Jeg bestemte meg for å sette opp tempoet litt. Jeg har blitt forbigått av pensjonister i Stoltzekleiven, men bekrykkete narkomane??? You shall not pass!
• Jeg traff et eldre (egentlig gammelt) ektepar med to små hunder. Svært små hunder. Og de hundene gjorde som alle andre små hunder gjør: De bjeffet som lille helvetet for å kompensere for manglende størrelse. Ugh! Jeg merker hvor glad jeg er for at jeg har en hund som bjeffer så sjelden at han kvepper når det kommer lyd av ham!
• Jeg så en dame som prøvde å lukeparkere, og jeg velger å ikke si noe mer om det....
• Jeg merket fort at t-skjorte, hettegenser og ytterjakke var litt VEL amatørish å kle på seg for en så lang tur. Da jeg kom hjem så jeg slik ut:

Det idiotiske uttrykket tok jeg på meg med vilje for å se kul ut. Det feilet. Totalt.

Men på tur har jeg vært!

Har du?

Når ble vi SÅ late?

I dag var det kø foran maskinen som jobber med å kutte opp brød i fine skiver.

Når ble vi så late at vi ikke gidder å skjære opp skivene våre selv?

Iformkomming

Man bør trene, sier "de". "De" sier i grunnen mye rart.

Jeg synes det er MYE gøyere å gjøre sånn:

Eller sånn:

Og litt sånn:

Og ikke minst litt sånn:

Men....

.....i dag gikk jeg på trening. Sommertrening. Jeg er ganske god på trening når jeg har ferie, for da kan jeg gå midt på dagen. Det passer meg utmerket.

Slik så det ut da jeg ankom senteret:

Altså, helt folketomt!

Midt i blinken for meg!

Så jeg fant det verste apparatet jeg kan tenke meg:

Tredemøllen!

Jeg er ikke glad i å løpe, men "de" sier at det er en fin måte å komme i form på. Så da løper jeg. Jeg løper litt sånn som små barn løper (og som Phoebe i Friends) - altså, som om jeg har Satan selv i hælene. Ellers blir det ikke gøy. Det blir forresten ikke gøy på den måten heller, men jeg tror det blir mindre kjedelig.

Det er ganske anstrengende å løpe slik, men det blir iallfall litt mer interessant enn å løpe slik som alle andre.

To ting som plager meg litt med denne løpingen:

1. Å løpe på tredemølle? Man kommer jo ikke av flekken! Jeg løp flerfoldige (er det et ord?) kilometer i dag, men sto samtidig på stedet hvil. Bortkastet, sier "noen" (ikke "de"). Samtidig er jo det noe av det kjekke med tredemølle. Man er liksom alltid "der".
2. Å løpe ute er nok helt klart bedre. Men.... Hvis man da plutselig blir så sliten at man bare vil dø, så er man jo langt hjemmefra. Og det er litt kjipt. Hvis man blir sliten på en tredemølle, kan man bare stoppe, og så er man likevel "der".

I alle fall....

Musikk er viktig for meg, og også når jeg er på trening. Jeg har prøvd litt forskjellige genrer, for å se hva som passer meg. Jeg kan ikke ha flinke syngedamer eller syngemenn som synger flotte ballader når jeg trener. Funker dårlig. Jeg må ha musikk med aggresjon. Jeg kan ikke ha type techno/dance-musikk, fordi det uansett er noe piss.

Jeg hørte på P!nk da jeg løp. God treningsmusikk. Akkurat passe mengde aggresjon i musikken, og i dag måtte jeg ha det. Aggresjon.

Etter at jeg hadde løpt i drøye 25 minutter (ja, for jeg ER ikke i noen som helst løpeform), tok jeg en runde med styrketrening. DET liker jeg! Rygg, skuldre, armer, bryst.....

Og vet du hva? Jeg skulle ta biceps curl, og oppdaget at det ikke var nok vekter på maskinen, SELV OM ALLE VEKTENE VAR PÅ FULLT!

Jeg er så JÆVLIG sterk i armene!

Trodde jeg...... Etter at jeg hadde curlet bicepsen 8 ganger, var jeg ikke like høy i kjeppen (altså, DET var bare et ordspill på "kjepphøy". Det var BARE det!)

Vel....

I dag har jeg altså trent i 45 minutter. Jeg er fornøyd med det, men jeg lurer på en ting:

ER DET NORMALT Å FORTSATT SVETTE NÅR DET ER EN TIME SIDEN JEG KOM UT AV DUSJEN?

DET sier "de" ingenting om!

Intoleranse

Jeg leste en artikkel om en homoparade i St.Petersburg, der folk gikk litt vel berserke.

Om følgende bilde kan man si tre ting:

1. Heldig fotograf
2. Uheldig offer
3. Hjernedød gjerningsmann

Samtidig som vi får vite at staten New York har tatt et skritt i riktig retning ved å la homofile få gifte seg, dukker dette dritet fra St. Petersburg opp.

For hva er greien? Hva i huleste, heiteste helvete er det som feiler mennesker? Hva er det som gjør at noen påberoper seg retten til å bestemme at det de homofile tenker, mener og gjør er feil? Og hva er det som får folk til å uttrykke seg på denne måten?

Ikke intelligens, iallfall. Jeg har INGEN respekt for mennesker som velger å uttrykke seg på denne måten (altså med knytteneven), og tror at den som først tyr til vold er den som først går tom for argumenter.

Jeg er helt for at folk kan være uenige, men man må ha valide og grunngitte argumenter som støtter opp under meningene sine. Og Bibelen holder på ingen måte som argument. Man kan ikke velge ut den ene oppfatningen fra Bibelen, og samtidig unnlate å leve etter de andre reglene som finnes der. Man kan ikke utnytte bibeltekstene til egen vinning. Det står for eksempel at man ikke skal gå med klær som er laget av to forskjellige typer garn, innimellom alt dette andre....

Verden går til helvete på første klasse, tenker jeg. Det burde være svært enkelt å utvise en viss form for toleranse overfor mennesker med andre oppfatninger enn en selv. Uenigheter må foregå uten vold.

Dette gjør meg bare trist på vegne av menneskeheten.

Innslaget i Dagbladet ryster meg.

Det finnes da bedre ting å ta seg til?

Apostrofopplæringsinnlegg

Jeg ser at mange blander apostroftegnet og aksenttegnet når de skriver på data.

Her kommer en liten info om hva som er hva (og mye av grunnen er at jeg ikke har noe annet å gjøre på akkurat nå...)

Apostrof brukes vanligvis for å skille to vokaler (mest i utenlandske navn) og for å vise at en del av et ord er utelatt i dagligtalen.

På engelsk er det svært vanlig: can't, isn't, he's....osv.

Aksenttegnene (som det finnes to varianter av) er spesielle merker eller grafiske tegn som er plassert over eller under en bokstav. Aksenten sier noe om at det skal være trykk på bokstaven som har tegnet, f.eks: idé, André, allé, diaré, Bogotá, fór....osv. Akutt aksent (´) og grav aksent (`) kalles de forskjellige typene.

Det heter altså ikke can ´t, isn ´t, osv...


Hvis du ikke vet hvor du finner tegnet på en datamaskin, så ER fremdeles Google din beste venn. Han vet alt, og er lett å spørre.

Nervøs, jeg?

I dag har jeg vært bryllupssanger på Kronstad Hovedgård.

Jeg er ofte bryllupssanger, og liker det forsåvidt ganske godt. Jeg er sjelden nervøs når jeg skal synge, for jeg vet at jeg får det til.

Men denne gangen hadde jeg blitt forespurt om å ta en sang fra Nord-Norge, siden brudeparet hadde aner derfra. De ville ha "Kjærlighetsvisa" av Halvdan Sivertsen. Helt greit, det.

Så viser det seg da at når jeg kommer opp der, så er ALLE i hele lokalet fra Nord-Norge!

Det er noe annet når man skal synge på en dialekt man egentlig ser på som en tulledialekt (takk skal du faen meg ha, Harald Eia), når de som eier dialekten faktisk sitter og hører på. Jeg kan jo ikke synge som Krøvel Vellevold, eller hva det nå var han het, da!

Jeg advarte dem på forhånd. Like greit. Jeg sa at palataliseringene kanskje ikke helt kom der de burde være, og at de måtte være overbærende med meg :)

Funket som en kule det!

Men nervøs - DET var jeg!

Google er min venn....

....men jeg vil klare å finne ut hva "hose" er, uten hans hjelp!! Og det går ikke som fot i hose, kjenner jeg.....

Vet du hva det betyr, kanskje?

Location:Svingen,Bergen,Norge

Tidenes sær skrivings feil?

Er punkt 4 kanskje tidenes beste? Uansett gir det fantastiske bilder i hodet!

Og bare en liten disclaimer til de av dere som synes dette er å henge ut folk som "kanskje har dysleksi":

Skrivefeilene vi ser i aviser og på butikkskilt er i mange tilfeller bare et utslag av språklig «latskap» og/eller sviktende norskkunnskaper. Dessverre.  Når jeg ser tekster der de eneste feilene er av orddelingsstypen, kan man ikke forsvare det med dysleksi.

Risikoen for at man skriver dårlig norsk er kanskje større dersom man er dyslektiker - men man er ikke automatisk dyslektiker bare fordi man skriver dårlig norsk.

Norske talenter?

I dag kunne jeg lese i BA at Stella Mwangi tar vokalprestasjonene sine til nye høyder. Hva blir det neste?

Å bli tatt av dage av fjærkre

For en tid tilbake kjørte jeg på en and. Ikke med vilje (for det var med bilen, høhø).....

Den bare dukket opp bak en dame og dermed ble det Honda vs. Dolly, og Dolly tapte så det sang! Jeg husker ennå blikket hun sendte meg før hun traff grillen.....

I ettertid har jeg hatt flere nær-and-opplevelser.

De har fulgt etter meg på tur flere ganger, og jeg tror at hele jævla andebestanden har utlyst jihad på meg. Jeg er forsåvidt ganske sikker på akkurat det.

Så jeg vil bare si at hvis jeg blir funnet med fjær i munnen, så er det blant disse mujahedin-endene dere skal lete etter den skyldige.

Skandale! Sjokk! Vantro!

Ja, såpass kraftige ord må man bruke i disse tider! Det er stor oppstandelse fordi vår alles kjære Carl Gustaf har esset på leggen. Igjen!

Denne gangen skal han visstnok ha hatt flere elskerinner, vært på strippeklubb og benyttet seg av horer. Men som kungen själv sier "Neeeej....Neeeeej.... Det tror jag inte..." (Og med det minner vi alle om at hvis man i flere generasjoner gifter fettere med kusiner, så går iq-en i dass)

Så tenkte jeg på en sak.

Er det ikke på tide med noen litt saftigere skandalere i disse kongehusene? En ussel strippklubbsexskandale er jo INGENTING i forhold til tidligere tider!

La oss ta et raskt blikk på noen av de mest ekstreme!

Safi av Persia:
Godgutten som tok livet av alle som var uenige med han. Tilbragte mesteparten av tiden med å drikke vin og røyke opium, noe han var avhengig av. Han hatet tobakk, så alle som røykte tobakk offentlig ble tatt livet av. Og måten han gjorde det på, var å helle flytende bly i munnen på dem.

Keiser Domitian av Roma.
En meget mistenksom mann, helt sikkert lang over grensen til paranoid. Hadde vært tungt medisinert i dag. Alle søylene i palasset hans var laget av hvit marmor, slik at de fungerte som speil. På den måten kunne Domitian se om noen kom snikende.  Han fant opp den herlige torturmetoden å brenne opp kjønnsorganene på sine ofre. Han var ikke spesielt glad i jøder, og hadde en forkjærlighet for å torturere fluer. Ja, FLUER. Han fanget dem, festet dem til en overflate med en nål, og dro ut vingene på dem. Han kunne begrave kvinner levende hvis han mente de levde umoralsk.

Carlos den andre av Spania
Deformert, med et stor hode og en enorm hake (selvsagt resultat av flere generasjoner med innavl). Han hadde så stor tunge at han ikke kunne snakke, og han kunne ikke bite sammen tennene. Siden familien hans ikke trodde han skulle leve lenge, ga de faen i å gi ham en utdannelse. Men konge ble han lell. Han giftet seg to ganger til tross for dette. Og i ingen av bryllupene klarte å han å fullbyrde akten. Han ble lam, fikk epilepsi, mistet alle tennene. Og fremdeles var han konge! Herlig!

Maria Eleonora av Brandeburg
Mistet sin mann tidlig, og drev derette og åpnet kisten hans med jevne mellomrom fordi hun savnet han sånn. De tok også ut hjertet til kongen, og dette hjertet hang over sengen hennes. Nevnte jeg at kisten med liket av kongen sto på soverommet hennes? Ganske greit når hun skal drive med åpning i tide og utide. Ja, forresten... Hun var opprinnelig svensk.

I tillegg til disse, har man jo selvsagt Henrik som drev og hogget hode av sine koner. Viden kjent.

Jeg tror neppe Carl Gustav får plass i den store boken om kongelige skandaler, i grunnen. Selv om han er veldig glad i sex.

Nei, takke meg til kongene i gamle dager! Da var det action og moro for alle penga. Ikke en dag var lik, og man visste ikke om man levde eller var død når man kom hjem fra markedet!

Hurra!

Ola Lene

På min iPhone blir ordet "plankene" til Ola Lene.

Når vi først snakker om planker (nydelig overgang, ikke sant?), så må jeg innrømme at jeg har prøvd ut det nye fenomenet planking.


Wikipedia forklarer planking som: ... the act of lying face down with arms to the sides of the body, in unusual public spaces and photographing it.

Teorien om at man ikke kan si at noe er tull før man har prøvd det prøver jeg å leve etter (iallfall når det passer meg). 

Jeg har for eksempel lest store deler av Bibelen slik at jeg har flere gode argumenter for å si at det som står der bare er tull og tøys og gpp. 

But I digress...

Jeg har altså prøvd fenomenet planking. Nå er det visstnok farlig, og folk driver og dør, men jeg klarte da på mystisk vis å både overleve og ha det gøy samtidig. Man skulle nesten tro at det ikke er selve fenomenet som er farlig, men at det gjerne er personavhengig? Food for thought!

Jeg planket med stolthet og iver utenfor Bien på Danmarks plass (ja, i TO ord). Her er beviset:

Jeg føler derfor at jeg kan uttale meg med stor tyngde om fenomenets påvirkningskraft og overlevelsesevne. Ja, selvsagt ved en senere anledning.

I skrivende stund har jeg blitt gjort oppmerksom på et nytt fenomen, nemlig stolping.

Det vil selvsagt si at planking ikke lenger er "the shit", så nå må jeg konsentrere meg om stolping.

Livet ER hardt!

Jeg foreslår derfor å innføre ENDA et nytt fenomen, nemlig ØYING:

Musikk til frokost, musikk til kvelds...

Jeg er en følelsesmann.

Jeg innrømmer det, og det er med stolthet. Jeg er på ingen måte redd for å grine, men jeg tror jeg griner av ting som ikke alle andre griner av.


Altså, triste filmer får meg sjelden til å grine. Filmer som ender lykkelig, derimot.....Oioioi, da er det fritt fram for tårene! Slutten av den første Karate Kid-filmen, for eksempel. Grine, grine, grine...

Folk som overkommer noe, folk som blir flinke, folk som får til ting......grin, grin grin! Til og med når jeg skal skryte av elever på utviklingssamtaler kan jeg finne på å få tårer i øynene. Helt ukontollerbart.

Men...

Det er én ting som gjennom hele mitt liv har fått følelsene mine til å eksplodere, og det er musikk. Egentlig er det sangere mer enn musikk. Sangere som formidler noe annet enn ren teknikk kan jeg hører på om og om og om igjen. Jeg synes det er spennende å høre på teknisk gode sangere også, men det er spennende i 3 sanger. Så er det liksom over.

Sangere (egentlig instrumentalister også) som kan formidle kan jeg høre på i timesvis.

For ikke å snakke om musikere som er teknisk gode OG kan formidle. Da kan jeg bare finne fram tørkerullen. Ja, til tårene, altså!!

Her er en samling av sanger(e) som rører meg, av ulike grunner:

1. Helen Sjöholm - "Du måste finnas". Jeg har ingen ord.

2. Lara Fabian - "Je suis malade". En dame som formidler bedre enn noen annen. Man trenger ikke kunne fransk for å forstå hva det handler om. Teknisk har hun også full kontroll. Full pakke!

3. Sumi Jo - "Ave Maria".  Helsiken, denne damen har så enorm kontroll på stemmen sin! Caccini sin Ave Maria er sterkt undervurdert, og jeg liker den mye bedre enn både Schubert og Bach sine.

4. David Phelps - "No more night". Nei, jeg er på ingen måte kristen. På INGEN måte. Men, denne mannen med den stemmen får plass i min grineliste. Han formidler jo som en gud (hihi), og han er kanskje den beste mannlige sangeren jeg vet om.

5. Whitney Houston - "I will always love you". Jeg husker så godt da jeg så dette i 1994. Jeg ble helt satt ut av stemmen og følelsene. Jeg blir det ennå, og tenker på hvor usigelig trist det er at hun valgte å ødelegge denne gavene med narkotika.

 6. Itzhak Pearlman - "Schindler's list, theme". Dette er bare fantastisk! Helt fantastisk!

Vel. Nok grining for i dag.

73

73 er det perfekte tall, har jeg funnet ut.

Grunnene er som følger:

• 73 er det 21. primtallet
• Hvis du snur 73, får du 37, som er det 12.primtallet.
• Hvis du snur 12 igjen, får du 21 - som du også får når du ganger 7 med 3!
• Binært blir 73: 1 0 0 1 0 0 1, som er et palindrom!

DET er lykke, det!

TAUS av beundring

I går var altså dagen da jeg endelig skulle få være gave på TAUS sin jubileumskonsert!

Og FOR en konsert det ble! Jeg er helt seriøst så stolt over å ha vært med på en slik fantastisk konsert, og jeg er en stor overveldet beundrer av det de jentene får til.

Sangmessig er de HELT på topp - snørr eller ei! De har på en måte funnet klangen, uttrykket og de vakre arrangementene. Irene har arrangert masse, og hun er storveis talentfull på det.

Og de har godt humør hele tiden!

Men jeg må tilbake til det sangmessige. For jeg har blitt overrasket i denne perioden. For jeg VISSTE at de kunne synge rent, pent og vakkert. Jeg visste ikke at de kunne synge rent, pent og RÅTT i tillegg! For damene kan "belte", må vite! Noe så inderlig også! Jeg er solgt og frelst og alt på en gang. Det hadde ikke gjort noe om jorden gikk under på lørdag, for opplevelsen TAUS har gitt meg er komplett.

Det har vært en intens øvelsesperiode for damene. Jeg har vært med på litt av det, men det arbeidet de har lagt ned i denne konserten står det ALL mulig respekt av!

Konserten ble altså avhold i gamle, ærverdige Logen Teater i Bergen:

Det var stappfult på konserten, og publikummet var helt fantastisk! Utrolig kjekt å synge for en så hengiven menneskemengde!

Tusen takk til Beate, Elin, Kristine og Irene! Tusen takk til Tor Bjarne Bjelland og Helge Jordal. (Nå høres det ut som jeg har fått en pris eller noe, men jeg ER bare glad!)

Klatring i høy alder.

For en ukes tid siden ble jeg ferdig med denne fantastiske boken:

Jeg har skrevet et innlegg om den før, men nå er jeg altså ferdig.

Og dommen står fast: Det ER nok den mest fantastiske boken jeg noensinne har lest!

Jeg ble forelsket i Allan Karlsson i løpet av første siden, og kjærligheten til denne kastrerte, gamle mannen besto gjennom hele boken.

Det viser seg nemlig at Allan Karlsson har vært med på de største begivenhetene i verdenshistorien. Han har laget atombomber, han har reddet Mao sin kone, han har lunsjet med Stalin, han var gode venner med Truman......

Boken er altså ispedd historier om Allan sitt liv, samtidig som den forteller om flukten han i nåtid bedriver fra gamlehjemmet. Med en reiseveske inneholdende 50 millioner kroner, noen venner - og en elefant!

Boken ER ganske flåsete og våsete skrevet. Det er mye tull og tøys og fanteri, men den er så godt fortalt, denne historien, at det ikke gjør noe. Det er faktisk bare en styrke for innholdet.

Jeg har lest den på svensk. Det anbefales. Et flott språk som klinger bra, og det var svært enkelt å lese det. Jeg hadde den svenske lydboken også, men jeg det gikk raskere å lese den på papiret (eller på iPaden, som tilfellet var..). Teorien min om å prøve å lese bøker på originalspråket holder så langt mål.

Vel...

Denne boken MÅ du bare lese! Den vil helt klart gjøre noe med deg. Den vil gjøre noe med innstillingen din til livet.

Hvis du ikke liker å lese, er dette boken som kan hjelpe deg å komme over akkurat det!

God fornøyelse!

Meningsytring

Jeg synes egentlig at folk generelt er litt for pedagogiske i hverdagen. Folk virker redde for å gi beskjed. (Kanskje unntatt på nett, når man kan skrive anonymt. Da er man voldsomt tøff!)

Man merker det godt når man kjører bil. Jeg har kjørt bil i mange land i Europa, og nedover der er det helt andre regler som gjelder. Der fløyter man, der hytter man, der banner man og der steiker man.

Ikke at alt det er så bra (road rage vil man jo ikke ha), men her i Norge gjør vi liksom ingenting?

Trauste, er vi.

Vi holder irritasjonen inni oss, og så får vi hjerteinfarkt og dør. Eller vi får magesår og dør.

Nei, jeg er ikke et hakk bedre selv. Selv om jeg bruker fløyten i bilen fra tid til annen. Til stor forskrekkelse for andre.

Så derfor er jeg glad i sånne ting som f.eks blogger. Der man kan lufte sine irriterte meninger, og bli ferdig med det. Der man kan få ut alt i skrift, og kanskje se tilbake på det senere og humre over egen frustrasjon. Humring er nemlig en fin ting, og noe vi bør gjøre mer av i hverdagen.

Kanskje noen synes at f.eks denne bloggen blir for negativ? Det er også helt greit. Akkurat som jeg har rett til å skrive mine meninger, har du rett til å la være å like dem. Du har rett til å være uenig, og gi beskjed om det (så lenge du ikke er anonym, da...)

Men jeg har også funnet et godt triks når det gjelder blogger jeg ikke liker.

Jeg lar være å lese dem!

Chillende mat

Maten var svært god på restauranten med alle skrivefeilene.

Vi fikk brød og aioli:




Vi fikk selskap:





Jeg glemte å ta bilde av selve maten, men her er det tomme fatet:





Og Lene er som vanlig den siste som er ferdig og spise. Lene spiser mange, ikke mye. Derom enes de lærde.





God aften!

Location:Engelgården,Bergen,Norge

Restaurantkonfrimasjon

Konfrimasjon, du liksom!

Jada. Her kommer enda et innlegg om folk som ikke kan skrive.

Jeg skal spise i morgen. Ja, det gjør jeg forsåvidt hver dag. Men i morgen er det litt mer spesielt enn den vanlige middagen fra ferskvaredisken. I morgen skal jeg spise i byen. På en restaurant i Bergen. Jeg har kjøpt rabattkupong på Groupon, og skal innta en 5-retters lunsj. Eller noe sånt.

Da jeg var innom nettsidene til den ovenfor nevnte restauranten, fant jeg flere skrivefeil enn i en dårlig stil på 4.trinn.

Håper de er flinkere til å lage mat enn de er til å skrive. Og det tror jeg i grunnen de er. Jeg synes likevel at det med å få noen til å lese korrektur på ting man skriver på et firma sine nettsider er svært lurt. Eller luddig.

Her følger noen eksempler på herlig forkvakling av det norske sprog:







Den neste er fantastisk. Og svært gjennomført!











På bildet under kan man teste sin egen språklige kompetanse, og se hvor mange feil man finner! Moro for liten og stor. (Og du kan trykke på bildet for å se en større versjon. Tenk det!)







Hvis jeg med dette innlegget støter noen, ber jeg ydmykt om forlatelse.

God middag!

Hundreåringer som forsvinner

Noen ganger finner man bøker som er....

interessante...




...spennende....




......lattervekkende.....




......tankevekkende....




.....rørende....



.....og....

....som kan leses på iPad!




Jeg har funnet en sånn bok!!!





Og jeg koser meg!!!

Location:Alléen,Bergen,Norge