Reality check!

Det er noe i "Dyrene i Hakkebakkeskogen" som plager meg. Vel, det er ganske mye der som plager meg: Behandlingen av Mikkel Rev (som bare følger sine naturlige instinkter), at ikke Klatremus blir satt  på glattcelle, Bamsefars totalitære Stalin-regime (som egentlig er styrt av Morten Skogmus).......

Men så er det den sangen da.

"Grønnsaksspisersang"


Den som spiser pølsemat
og kjøttmat hele dagen,
han blir så doven og så lat
og veldig tykk i magen.
Men -
den som spiser gulerøtter,
knekkebrød og peppernøtter,
1
tyttebær og bjørnebær
og kålrot og persille -
han blir så passe mett i magen,
glad og lystig hele dagen
og så lett i bena
at han ike kan stå stille.
Den som vil ha bare kjøtt
og spiser sine venner -
han blir så doven og så trøtt
og får så stygge tenner.
Men -
den som spiser gulerøtter
knekkebrød og peppernøtter,
tyttebær og bjørnebær
og kålrot og persille -
han er så snill mot dem han kjener
og får mange gode venner
og får like fine tenner
som en krokodille.

Så først hetses altså kjøttspisere på det groveste. De er dovne, feite, late - og de har stygge tenner. De som spiser grønnsaker, derimot, er perfekte.

Men så er det den siste linjen i sangen, da : "og får like fine tenner som en krokodille"

Og hva i helvete spiser krokodillene da?!

I rest my case!

Ser du det?

Første gang jeg så dette bildet tok det litt før jeg så det.

Men jeg så det til slutt.

Ser du det?

Folk som knuser

I dag våknet jeg til en bil med knust passasjersidevindu. Noen dager før jul, har en eller annen tatt seg bryet å knuse ruten min og åpne hanskerommet. Der lå det en lommebok. En lommebok som var nesten tom. Studentkort og ca 70 kr kan vel neppe kalles et kupp for den skyldige.

Men jeg har forsikring, så dette skal gå bra. Det kunne vært så meget verre, tenker jeg. Den narkomane (for det må jo være en sånn) som gjorde dette vil jeg med dette invitere på middag, sånn at vi kan snakke om det. Jeg serverer arsenikkpudding. Håper det vil smake knusebra!

Plystring

Mange folk plystrer. Jeg plystrer ikke. Jeg liker ikke plystring, jeg synes ikke det er spesielt vakkert, og folk som plystrer ser ikke friske ut. Den som fant opp plystring bør kokes i sin egen julepudding.

Joda, det er litt vittig at plystring ofte er noe man gjør for å virke uskyldig. Så barn som vil komme seg helskinnet fra en udåd, plystrer ofte for å virke uskyldige. Donald gjør også det.

I går var det en mann som plystret mens han var i butikken. Jeg skjønner ikke det. Var det fordi han prøvde å virke uskyldig, kanskje? Hadde han "tyvet" noe? Sannsynligvis.

Greien er at mange folk som plystrer ikke plystrer noen melodi. Det er tilfeldige toner satt sammen i en tilfeldig rytme. Sjelden fint, og aldri sjeldent fint (og hvis du ikke skjønner forskjellen bør du skamme deg). Mannen i butikken plystret ikke noen melodi. Og ikke i noen bestemt taktart. Da kan han like så gjerne la det være, tenker jeg.

Iallfall når jeg er der.

Da jeg kom fram til kassen, kom plystremannen rett bak meg i køen. Og det var da jeg oppdaget det. Den siste dråpen, og strået som brakk kamelens rygg: Han la sine varer på rullebåndet UTEN å legge en sånn "varedeler" mellom!

Mens han plystret!

Vind i øret

Jeg har vind i øret.

Små, små nissemenn oppholder seg for tiden inni hodet mitt, der de blåser så hardt de kan mot mine øreganger. Litt lenger oppe i hodet, kokes det kakao. I halsen pusser de små nissene med sandpapir.

Jeg er altså syk.

Hele uken har jeg vært syk, og hele uken har jeg hatt syngeplaner:

1. Mandag var det øving i kirken. Syk.
2. Tirsdag var det julekonsert på Voss. Syk
3. Onsdag var det korøvelse, og siste finpuss før konserten. Syk
4. Torsdag var det julekonsert i Birkeland kirke. Syk
5. Fredag. Syk.

Hvorfor? Hvert eneste år er det sånn. Tradisjonen tro, blir jeg alltid syk på den tiden da jeg skal synge mest. Kanskje det er psykisk? Men hvis jeg vet at det er psykisk, hvorfor klarer jeg da ikke å gjøre noe med det.

Jeg har blant annet bestemt for IKKE å få svineinfluensa, noe jeg akter å holde. Hvorfor kan jeg ikke da bestemme meg for IKKE å bli syk når jeg skal synge mange julekonserter? Hvorfor kan ikke jeg kontrollere sykdom?

Men jeg planlegger noe!

Jeg skal nemlig fordrive nissene som bor i meg. Med vondt skal vondt fordrives. Jeg skal gurgle saltvann, jeg skal gurgle ekkel te, jeg skal proppe i meg piller for å bukt med dem!

Bare vent, dere!

Steder man ikke ofte er

I dag var jeg i kirken. Ikke frivillig, men som en del av julekonsertpromoteringen til koret jeg dirigerer. Jeg har sunget salmer med rar tekst, og sett på hvor trist det er å gå i kirken i Norge. Ikke mye glede å skue der i gården. Bekreftelsene på at jeg IKKE hører hjemme der, kom på rekke og rad.

Det var mye snakk om dommedag i kirken i dag. Presten sa at man må se på dette som er feiring, og ikke som en tragisk dag. Presten sa også noe om at vi måtte holde oss oppdaterte på det Jesus sier.

Bare synd jeg ikke klarer å finne ham på twitter.

VAMP

Fredag 4.desember var jeg på konsert med VAMP i Peer Gynt-salen i Grieghallen. VAMP er et band jeg egentlig ikke har et særlig forhold til, bortsett fra den obligatoriske T'ir na noir.

Greit.

VAMP leverte et bra show i går. Ny vokalist som gjorde det bra, tross noen intonasjonsproblemer innimellom. Jeg synes han fremdeles blir litt anonym på scenen. Stemmen er nydelig, og han har et stort register, men han ga ikke noe mer. Han sang nydelige "Amanda", men det rørte meg ikke. Greit at jeg er storforlangende, men musikk skal være mer enn bare "flinkis"-greier. Formidling er en så enorm del av det å utføre musikk, og jeg synes ikke alltid VAMP klarer det. De driver med mye "greier" på scenen, og jeg liker måten de utforsker instrumentene på. En fele eller et piano kan brukes på utradisjonelle måter, og der er de suverene. Men - når fiksfakseriet overskygger de gode melodiene og kontakten man må ha med publikum, må man roe ned litt.

Det var i de helt rolige numrene at jeg koste meg mest. "Kim du nå va" var et nydelig ekstranummer, og Paul Hansen sang den vakkert og inderlig. Der passet hans litt anonyme scenepersonlighet godt.

Og beklager, men T'ir na noir uten Rita Eriksen er blasfemi! Nydelig sang, men ikke uten Rita (eller iallfall en kvinnelig vokalist).

Nye sanger av Odin Staveland fenget, men noen av dem mangler det catchy hooket som noen av de andre sangene har. Jeg er også en av dem som synes at Øyvind Staveland er en fantastisk instrumentalist, men ingen solovokalist. Han sang en solosang i går, og den var mildt sagt forglemmelig. Sønnen Odin sang også, og DET kan han godt gjøre oftere! Det låt bra!

Bortsett fra DETTE, så var det en fin konsertopplevelse. Jeg prøvde å vise med kropp og sjel at jeg likte det!  Det norske publikummet derimot..... Kjære vene! Det er ikke forbudt å vise at man liker noe! Lene og jeg hadde ansvar for at vår rad gynget litt, men det slo ikke an blant resten. Maken til stillesittende, traust menneskemengde har jeg ikke sett på lenge! Jeg har ingen forståelse for hvordan folk klarer å sitte helt i ro på en konsert med så mange rytmiske godbiter.

Kanskje en time med RØRIS hadde vært noe?

Hva med meg da?

Denne uken fikk jeg avslag på søknad om boliglån. Med STORE bokstaver. Ikke nok med at de tar fra meg det siste håpet mitt, men de gjør det mens de skriker til meg. Det er ganske brutalt.

Bergen kommune har en ordning (eller "ordning") der man kan søke om tilskudd til bolig hvis man er vanskeligstilt. Slik som jeg er. Singel = vanskeligstilt på boligmarkedet. Så da søker man, og håper. Da avslaget kom, var jeg ikke overrasket, men man har jo alltid det lille håpet. Håpet som brast. Igjen!

Men nå skal jeg klage! Og jeg skal bruke alle ord i verden. Alle ord jeg kan som kan presse frem litt sympati hos byråkratene skal jeg bruke.

Og hvis det blir jeg som sitter igjen med skjegget i postkassen, håper jeg at den postkassen tilhører min nye bolig.

Ting som vokser i mosen

"Han begynte å ane ugler i mosen".

Da jeg leste denne setningen, begynte jeg å tenke på disse uglene. At utlendinger kan ha problemer med våre mer eller mindre vellykkete ordtak og uttrykk er greit, men dette uttrykket gir jo ingen mening over hodet. Ikke under heller, for den saks skyld.

Når finner man egentlig ugler i mosen?

1. Uglen som falt.

En ugle faller ut av redet sitt og lander i mosen. Siden den ikke kan fly bestemmer den seg for å flytte inn hos mosen. Når mannen går forbi ser han noe som kanskje kan minne om en ugle, men han tror det ikke helt. Når mannen kommer hjem sier han til damen at da han var ute og gikk, så ante han ugler i mosen. Nei, sier damen, ugler lever i trær. Så er de ferdige med den saken.

   2. Uglen som var sulten på noe nytt

En ugle er lei av å spise mus og andre smågnagere, og har innsett at alt dette kjøttet ikke er så sunt for den vesle uglekroppen. Uglen bestemmer seg for å prøve noe nytt. Den har lest (hos Libris) at rein spiser mose og lav. Uglen finner ut at den er lav nok, men at mose kan være verdt forsøket. Uglen finner en liten flekk med nydelig og fuktig mose. Den sitter der, og har akkurat tatt smekken på da mannen går forbi. Og da vet vi hva som skjer.

   3. Uglen som hadde spesifikke lese- og skrivevansker

En ugle har lest at den er skogens Moses? Tynt, men dog......

   4. Rebell-uglen Ronny

"Faen heller, her skal EG bo! Eg dritar i ka de andre siar!". Og hvem går forbi akkurat da?

                      a) mannen           b) damen         c) hunden

Riktig svar er både a og b. Damer kan nemlig også ane ugler. De er kanskje noen ganger de beste ugleanerne av dem alle. Noen ganger roper de ugle når det strengt tatt ikke er nødvendig, men.....

Nei, dette uttrykket gir ingen mening. Jeg vil ha det ut av norsk språk, eller jeg vil ha en skikkelig god og overbevisende begrunnelse på at dette uttrykket har livets rett.

Men uglene kan få bo hvor de vil.

Hundremeterhysteri

Jeg ble gjort oppmerksom på dette bildet i dag, og synes det er herlig! Håper de sender den skitne, lille grisen (som ene og alene er ansvarlig for H1N1) til et muslimsk land - og at Nasse har glemt burkaen sin!

Bare for å oppsummere...

Jeg synes fremdeles at Crocs er det styggeste skotøyet som noensinne er funnet opp, og jeg tror at de som fant dette opp ler hele veien til banken.

Mitt siste bevis:

Oprah is a deity

Oprah Winfrey er offisielt en guddom. Hun er ingen person lenger. Det er kun et spørsmål om tid før amerikanerne tar henne inn i treenigheten (og inn i The Pledge of Allegiance). Gud, Jesus, Den Hellige Ånd....og Oprah. Kanskje hun til og med får plassen over DHÅ?

Hun er ikke en av oss. Hun vil få sin egen del av korset, hun får en liten leilighet i Vatikanet.

Det er kun et spørsmål om tid, sier jeg! Merk mine ord!

Stord

En A-students hverdag.

Hva har jeg lært i dag?

• Appropriere.
• Teknokulturell dannelse
• Det er ikke spesielt smart å spise komler kl 13. Iallfall ikke når man ber om stor porsjon.
• Lisbeth Salander liker spikerpistoler og beveger seg raskt som et reptil.
• C2H6O er formelen for alkohol.
• C9H13N er formelen for amfetamin
• C21H30O2 er formelen for cannabis
• C21H23N05 er formelen for heroin
• C11H15N02 er formelen for ecstasy.
• C17H21NO4 er formelen for kokain, som kjemisk sett er ganske likt koffein.

Hva skal jeg så bruke denne påstandskunnskapen til? Ikke vet jeg, men min noe snåle evne til å huske tall viser seg å fremdeles ikke være god for noenting.

Jeg har også lært at innholdet i en buss full av utlendinger med andre pigmenter i huden enn meg liker å ta bilde inne på fergen mellom Sandvikvåg og Halhjem. Mange bilder.

Det siste jeg har lært er at hvis du er en ekkel gammel mann i skitne, flekkete klær så bør du ikke spise pølse på fergen. Iallfall ikke når du ikke har lært å tygge med munnen igjen, eller å kjenne igjen følelsen av å ha pølsebiter og ketchup i hele fjeset.

Du bør ikke det.

Hvorfor?

Hvorfor slippes lastebiler og busser først av fergen? Det lager iallfall kø!

Forelesning

Forelesning når klokken er 16 er nesten meningsløst. Noen ganger må folk skjønne at de må slutte å snakke!!!

Uante steder man ender opp

I går hadde jeg en hyggelig aften på byen. Man begynte på Naboen, men der var det så fullt at vi gikk på Henrik og kjøpte Stella Artois som var litt dyrere enn vanlig øl fordi det også var litt sterkere (sa bartenderen). Etter det gikk vi på Kafé Spesial og drakk en annen øl som hadde en note på etiketten. Øl med noter på må jo bare være bra. Og det var det.

Deretter gikk turen til To glass, som ligger oppe ved Fløybanen/Fløibanen.





Artig lite sted, men ganske så dyr øl. Eller, jeg synes 66 kr for 0,4 er ganske stivt. Men det var en hyggelig plass, og vi ble kjent med en tysker som heter Kalle. Jepp, Kalle! Hvor tysk er ikke det!! Han hadde masse tatoveringer (skrekk!) og opptil flere svære ringer i øret (sånne ringer som på en måte var innbakte i øret. Ring med øre rundt). Og selvsagt ring i nesen. Kalle. Veldig hyggelig mann, som faktisk jobbet som lærerassistent her i Norge via Comenius. Han synes norske elever manglet litt disiplin.

Så traff jeg Hilde som kjenner Monika, og som hadde påstandskunnskap om dress-/kjoleprosjektet vårt. Jeg følte meg litt som en kjendis (han fra tv, og han fra dress-bloggen).

Men så skjedde det: Vi skulle til Kenya!





Plutselig var vi invitert på kenyansk aften på BIKS. Det var Kenya sin nasjonaldag (en av 4 nasjonaldager, tydeligvis), og Obama har fått fredsprisen. Dette måtte selvsagt feires!


Så der var jeg.


På fest for Kenya. Jeg følte ikke jeg hadde nok ferdighetskunnskap til å danse med Kenya.


Jeg snakket med Patrick. Eller, Patrick snakket med meg. Jeg hørte ikke hva han sa, men han snakket lenge til meg. Og jeg jattet med. Jeg er veldig flink å holde fokus når jeg snakker med folk som jeg ikke hører hva sier. Jeg nikker på de rette stedene, jeg rister på hodet på de rette stedene, og jeg smiler på de rette stedene. Jeg er sikker på at Patrick trodde at jeg hørte alt. Og det vinner jo alle på.


Etter å ha drukket litt øl fra Kenya (for det er vel der Heineken er fra?), gikk turen ut i den vakre natten igjen. Man småløp opp på Kalibar hvor man tok siste øl.


Kvelden har lært meg noe:

• Jenter nå for tiden glemmer å kle på seg alt. De går ut i svarte tights og en topp. De glemmer skjørtet. Mange glemmer skjørtet! Kanskje de har en hemmelig klubb? Eller kanskje det er en genfeil blant jenter i 20-årene? Kan kun huske et plagg?



• Det er kort vei fra Norge til Kenya - jeg kunne faktisk spasere hjem!



• Tyskere med innbakte ringer i ørene er veldig snille.



• Hilde kjenner Monika



• Christina er ca 23 år.



• Italiensk kan læres hvis man betaler en flaske vin.



• Håkon liker å sjonglere med mobiltelefonen sin.



• Jeg slipper ikke sjal og lue av syne/synet.

Just so that you know...

Tide suger, og jeg skal gjøre mitt beste for ALDRI noensinne å frivillig ta en buss igjen. Miljøet får seile sin egen sjø, 'cause I'm done!

Utålelig engelsk

Forleden kveld var jeg på en prisutdeling i Bergens storstue (som egentlig ikke er så stor), Grieghallen. Kvelden tok meg på sengen på flere områder:

1. Drakensberg Boys Choir

Å hjelpe og trøste! Jeg ble helt satt ut av et kor! Et kor fra Sør Afrika. De ga meg en opplevelse av uante dimensjoner og satte meg rett og slett i en euforisk tilstand. Det var så vidt jeg klarte å klappe. Dette er det kormusikk handler om for meg. Formidling, glede og det å kunne skape slike magiske øyeblikk i en ellers grå hverdag. Perfekt synging var det ikke, men det er jo ikke viktig. Perfekt blir kjedelig etter en kort stund. Kjærlighet til musikk, og gleden av å fremføre den blir aldri kjedelig.

2. Norges korforbunds utålelige engelsk.

Her er Bergen verter for en internasjonal, prestisjetung korkonkurranse. Arrangementene har vært meget godt gjennomførte, men ALDRI har jeg hørt maken til hjelpeløs engelsk enn det NKF presenterte i Grieghallen på lørdag. Mine elever på 7.trinn hadde gruset dem!

Hun som startet denne engelske snakkingen var helt klart et av de mest håpløse tilfellene. Ikke klarte hun å uttale th-lyden, ikke klarte hun å holde flyt i det hun sa........... Hun snakket mye om otere. Masse. "The otter choirs....", "have fun with otters...". Fascinerende!

Så kom person nr 2. En mann, som man tydelig kunne høre at var fra Nord-Hordaland. Han snakket mye om "motto", med helt norsk uttale. Han slet også med th-lyden. Og han hadde en utrolig interessant uttale av det engelske ordet "festival". Det var noe sånt som "fæstivæll". Han sa det alltid i sammenhengen "international festival", og i hans munn rimte disse to ordene noe voldsomt.

Nr. 3 var ikke hakket bedre. Jeg begynte å lure på om de bevisst hadde gått inn for å boikotte th-lyden, og om de i all hemmelighet var med i en slags oterklubb. Kanskje de hadde en drikkelek på gang? Hver gang de klarte å flette inn ordet "otters" så måtte noen bak scenen drikke?

Jeg håper det!

Neste gang foreslår jeg at man leier inn noen som kan klare dette bedre. Seriøst! Joda, folk må få snakke sånn som de vil, men voksne mennesker som ikke har begrep om de basale kravene man må mestre for å kunne snakke engelsk kan godt la være. Ja, å snakke engelsk altså.

Men jeg lo godt, da! Kanskje det var DET som var meningen? Å skape glede.

Jeg håper det!

Eller for å si som Anne Randine: Jeg...........................................håper.........................................det!

Fascinerende lesning

Jeg er fascinert.

Av en 15 år gammel jente.

Hun har en blogg der hun skriver sine meninger om mange av livets store tema: Hvilken foundation skal jeg ha på meg, hvilken leppestift er penest på meg, skal jeg ha svart eller rosa neglelakk, osv.

Å lese denne bloggen fikk meg til å tenke på foreldreansvar, og ikke minst det ansvaret vi som lærere har for å vise våre elever hvordan man skal oppføre seg på nettet. Hva er lurt å legge ut? Hva er mindre lurt å legge ut?



Jeg tror ikke det er lurt å legge ut en sammenligning mellom Michaels Jacksons tragiske død og et web camera som ikke virker....

Vel, bloggen hennes ga meg iallfall timevis med stor underholdning.

Jeg håper du kan nyte den også.

Heidi Alexandras blogg

Androgyn?

Jeg elsker VG:

Krangling

Jeg hører til dem som synes det er sunt å krangle (men det vil ikke si at jeg LIKER å krangle.) Jeg er også en av dem som klarer å legge krangler bak meg veldig fort. For 10 år siden var jeg ikke sånn. Da kunne jeg være sint og sur i flere dager, og var lite villig til å si det aller viktigste ordet:Unnskyld.

Jeg tror det er viktig å vite hvordan man krangler. Jeg VET det er viktig å kunne krangle uten å være usaklig. Kommunikasjon, respekt, være i stand til å lytte...... Men det viktigste av alt: Se sin EGEN rolle i krangelen. Noen vil bare skylde på den andre parten. Alt er den andre sin feil. Jeg tror det kommer av umodenhet, og at dette er noe man lærer etterhvert som man blir eldre.

Jeg vet også at det er utrolig lite lurt å ta avgjørelser - viktige avgjørelser - når man krangler. Impulsive avgjørelser som er viktige for fremtiden bør man ikke ta når man er rød i toppen av sinne.

Og så var det dette behovet enkelte har......behovet for alltid å ha rett. Jeg tror det er en av de viktigste tingene man kan lære: You don't always have to be right.

Og sist, men ikke minst: Det å være villig til å inngå noen kompromisser er alfa og omega, mener jeg. Holdningen om at "Jeg forandrer meg IKKE" er så utrolig lite fruktbar, og det er vesentlig at man er villig til å fire litt på kravene. Ikke bare se på egne behov, men også behovene til den du krangler med.

Sånne tanker får man når man ser på gamle opptak av Ricki Lake!

Trendnissen meg.

Jeg har kjøpt meg ny telefon.

Jeg har kjøpt meg iPhone.

Jeg er en trendnisse.

Hotell som ikke har gjennomsiktige dører inn til toalettet.

Det er deilig å bo på fine hoteller, kan du tro!

Vi bor på hoteller som har slike titler på etasjene, og det føles veldig riktig. Jeg vurderer å ta "Superior" inn i navnet mitt. Chris Superior Lund, kanskje?

Det føles riktig!

I love it!

Jeg elsker sånne ting som dette:

Det er bare herlig at noen faktisk sier at hvis du gjør disse grammatiske feilene, så virker du dum. I like!

På tur i verden!

På lørdag reiser jeg. Jeg skal på bilferie i Europa, faktisk. Jeg skal besøke - eller VI skal besøke - Danmark, Tyskland, Polen, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia og Nederland. Jeg gleder meg veldig, merker jeg. Alt er bestilt og betalt, så det er bare å kjøre avgårde!

Husvakt er ordnet, hundepass er ordnet, pengene er på plass.

Jeg har GPS i bilen, og alle adressene er på forhånd plottet inn. Jeg tror aldri jeg har vært så forberedt før en ferie.

God tur til oss!

Travel uke

Denne uken har vært ganske travel på syngefronten. Det føles iallfall sånn. Onsdag hadde vi konsert med det fantastiske damekoret jeg dirigerer, Korall. Det gikk bra. Publikum var storfornøyde, og da kan vi ikke forvente mer. Etter konserten hadde vi en liten fest for medlemmene i koret, og deretter var det ugjenkallelig sommerferie. Neste greien er konkurranse i september. Puh!

På fredag var jeg leid inn til å synge i minnegudstjenesten for to av ofrene i Air France-ulykken. Den ble avholdt i Domkirken, og det var nesten helt fullt der. Det var en fin seremoni.
Jeg sang to sanger - To where you are og Nocturne. Sangene var valgt av familien.

Det fine med å synge på slike ting, er at man av og til kan treffe folk man kan jobbe med ved andre anledninger. Jeg traff både en pianist (David) og en cellist (Werner) som jeg kunne tenke med å jobbe mer med. Hyggelig!

Om kvelden på fredag, sang jeg for en rektor som skulle gå av med pensjon. Hun jobbet ved Rolland skole, og jeg sang to sanger i gymsalen. Jeg sang Anthem fra Chess, og All I ask of you fra Phantom of the Opera. Den siste sang jeg som duett med en trombone (!), noe som var en ny opplevelse. Gøy å gjøre sånne ting!

Resten av fredagskvelden ble tilbrakt på fest med mine kjekke kollegaer.

Om to uker skal jeg faktisk på ferie!

Gress, grøss og grilling

Hver gang solen titter fram skal folk på død og liv grille. Grille, og sole seg alle steder man kan finne gress. Om gresset er midt i en rundkjøring, så skal det soles akkurat der. I dag gikk jeg oppover veien, og talte ikke mindre enn 8 stykker som grillet. Engangsgriller. På fortauet. Fascinerende.

Vi er tydeligvis så sol- og grillhungrige at vi popper ut med en gang en liten solstråler våger å stikke seg fram. Da kaster vi klærene og eksponerer våre vinterbleke kropper til gud og hvermann. På fortauet.

Men det er jo litt sjarmerende også. Det er litt sjarmerende å gå rundt og observere disse glade, grillkåte nordmennene som ikke har en bekymring i verden (utenom å få fyr på grillen da...). Det er nesten som å spille The Sims i RL.

Det er sommer, det er sol og det er søndag.

The missing link!

Denne var vel fin, vel? Jeg har tenkt litt på hvordan torskelår må se ut. Er torskelår noe som fantes på the missing link? Kanskje faktisk dette er en stor oppdagelse? Ida, go home, liksom!

Også så billig som det var da!!

Sverige og andre viderverdigheter.

Jeg skal på ferie. Til Stockholm går turen, og denne gangen skal jeg faktisk kjøre. Hele veien. Jeg har tenkt på at dette er noe av det beste ved å bli voksen. Friheten. Frihet til å gjøre hva man vil.

Er det ikke deilig?

Forleden natt hadde jeg så underlig inderlig lyst på spaghetti. Det var helt umulig å få sove. Jeg tenkte bare på denne italienske herligheten. Som det voksne menneske jeg er, sto jeg da opp og kokte spaghetti. Klokken halv tre om natten.

Er det ikke fantastisk?

Jeg fikk aldri lov til å gjøre sånt da jeg var liten. Jeg tror det var like greit, så uansvarlig som jeg kanskje var i min oppvekst. Men nå kan jeg. Jeg kan spise sushi hver dag, om jeg vil. Jeg kan spise sjokoladepålegg på rundstykkene mine, og jeg kan spise så mange is jeg vil. Uten noe dikke-dikk tøyseprat!

Er det ikke absolutt nydelig?

Vel. Nå skal jeg vaske huset før jeg reiser. Jeg må også betale noen regninger, og jeg MÅ huske å ta ut bosset før jeg setter meg i bilen. Og jeg må ha bensin, ja..... Og kanskje fylle på litt olje. Passet må jeg huske (sånn i tilfelle), og så bør jeg ha med litt penger.

Er det ikke deilig med denne friheten?

Ting jeg misliker

1.Unger som ikke kan holde hendene sine unna hunden min på Fløybanen. Unger som på død og liv skal ha det gøy med min hund når jeg endelig har fått han til å ligge rolig. Unger som fniser og ler i sine stygge, blå kjeledresser mens de stikker de vottebefengte fingrene sine bort til min hund. Ekle unger. Snottete, ekle unger. Gud, det er godt å ha ferie!

Og det verste av alt: Ungen het Theo! Hallo? Unger med hundenavn?

2. Teite plakater i butikker. Jeg misliker det sterkt, og teite plakater i teite butikker bare forsterker mine tanker om at folk som jobber i teite butikker faktisk er teite.

3. Kvinnelige sjåfører (jada, så er jeg politiks ukorrekt....). Det er seriøst noe feil med mange sjåfører. Jeg prøver å ikke være sjåvinist, men det er i de fleste tilfeller kvinner. Ikke klarer de å lese trafikkbildet skikkelig, ikke skjønner de at de IKKE skal ligge i 70 km/t i venstre filen på motorveien ikke klarer de å skjønne at det kommer folk bak dem, ikke klarer de å tette luker i trafikken, ikke kan de rygge - og ikke faen om de kan lukeparkere! Jeg skal ikke begynne å snakke om filskifting....

4. Crocs. Når jeg ser folk som med glede og stolthet går med Crocs, skjønner jeg at vi ikke har noe til felles. Jeg kan aldri bli venn med sånne mennesker. Crocs passer ikke til noen klesplagg som noen gang er oppfunnet, selv om de kommer i alle verdens farger. Crocs er dyre, dårlig kvalitet - og fantastisk stygge!

Puh! Der fikk jeg det ut!

Hva er det med følelser

Jeg synes det er vanskelig med følelser av og til. Spesielt når noen har følelser man gjerne ikke kan gjengjelde.

Hva skal man si?

Hva skal man gjøre?

Hvor skal man se?

Jeg blir lost for words i sånne sammenhenger, og pleier å skifte tema. I følge wordnet.princeton.edu/perl/webwn er følelser det samme som "any strong feeling". Hva er en sterk følelse, lurer jeg på? Det er sterkt når du ikke kan gjengelde følelser, og det er sterkt når følelser ikke blir gjengjeldt. Jeg klarer ikke å bruke ord for å forklare dette.




Jeg synes det er vanskelig med følelser av og til

I tampen på året - preposisjoner i fritt fall

Artige skilt er en evig fascinasjon for meg! Sykelig, sådan.

Bestevenn

I går fikk jeg en ny, tvangspålagt bestevenn.

Måtte gudene være med meg...